Over platen går det fra dekk til vann en tjæret loggline, og nedover den glir den ene knuten etter den andre, hver i sitt eget tempo; nederst gynger et treloggbrett på bølgen og holder linen stram. Til venstre renner sanden i timeglasset: den øvre halvdelen tømmes, den nedre fylles, og imellom faller det fortsatt enkelte korn. Tre bølgetog går i ulike retninger med perioder som ikke stemmer, og langs linjalen nederst kjører et merke fra kant til kant fram til den avleste verdien.
Enhetens datablad
Utenfor SI · godkjent for navigasjon blad 1/1 · rev. 2026-09Knop kn · kt
Enhet utenfor SI · størrelse: hastighet · 1 nautisk mil i timen
En enhet oppkalt etter et tau
Over hekken kastet man et trebrett belastet med bly, slik at det sto loddrett i vannet og nesten ikke rørte seg, og fra det løp det ut en line med knuter bundet med like store mellomrom. En matros lot linen gli gjennom fingrene og telte knutene høyt, mens en annen passet på timeglasset, og når sanden var rent ut, ble tellingen avbrutt: så mange knuter som ble telt, så mye fart gjorde skipet.
Hele kunsten er at avstanden mellom knutene og tiden i timeglasset er avstemt mot hverandre, slik at tellingen straks ga farten i nautiske mil i timen, uten noe regnestykke på et vått dekk. Instrumentet forsvant fra skipene for over hundre år siden; loggen ble først mekanisk, så elektromagnetisk og i dag helt satellittbasert, men navnet på enheten overlevde og ligger nå til grunn for de internasjonale sjøveisreglene til forebygging av sammenstøt.
I dag nevner definisjonen av knop verken line eller sand: den er nøyaktig én nautisk mil i timen, altså ett tusen åtte hundre og femtito meter delt på tre tusen seks hundre sekunder. Tallet blir ikke rundt — null komma fem hundre og fjorten meter per sekund og litt til — men bekvemmeligheten består: en distanse i nautiske mil delt på en fart i knop gir straks timer.
Internasjonale dokumenter skriver symbolet med to små latinske bokstaver — kn — mens luftfarten og værmeldingene holder seg til kt, og i gamle engelske tabeller står også kts. Ordet «knop» bøyes ikke i flertall, og symbolet heller ikke; etter tallet står et hardt mellomrom.
Timen sitter allerede i enheten, så det finnes ingen «knop i timen», bare en endring av farten, og den måles i knop per minutt. En knop er ingen nautisk mil og i det hele tatt ingen distanse; dessuten skiller fart gjennom vannet og fart over grunn seg med strømmen, og i et sund går de godt og vel ti prosent fra hverandre.
01 · Definisjon
line og glass · én nautisk mil i timen · gjennom vannet og over grunnEn knop er lik én nautisk mil i timen, og siden 1929 er den nautiske milen nøyaktig ett tusen åtte hundre og femtito meter, så også knopen uttrykkes nøyaktig: null komma fem en fire fire fire fire meter per sekund, avrundet til sjette desimal. Definisjonen er rent aritmetisk, og enheten har ingen egen normal, fordi den helt arver lengdens normal og sekundets definisjon.
Den historiske forbindelsen mellom knop og instrument hvilte på en proporsjon. Er avstanden mellom knutene på linen lik distansen et skip tilbakelegger i timeglassets tid ved én nautisk mil i timen, så er antallet knuter som har gått over bord, farten i nettopp disse milene. For et timeglass på tjueåtte sekunder blir avstanden fjorten meter og førti, det vil si førtisju fot og tre tommer, og den engelske flåten regnet den inndelingen som normgivende.
Problemet var at ulike skip delte inn linene sine forskjellig, og at glassene rant ujevnt, så feilen var ikke tilfeldig, men systematisk: den jevnet seg ikke ut over en vakt, men hopet seg opp i bestikket. En navigatør med for kort inndelt line førte dag etter dag inn en høyere fart enn den virkelige, skjøv bestikket sitt fram langs kursen og kom fram til kysten tidligere enn han trodde — en historie som fyller forliskrapportene fra sytten hundretallet.
Til slutt måles knopen på to måter, og forskjellen betyr noe den dag i dag. En logg av hvilket slag som helst — fra trebrettet til den elektromagnetiske føleren i skroget — gir farten i forhold til vannet, mens en satellittmottaker teller bevegelsen i forhold til havbunnen, og forskjellen mellom dem er strømmen. I Gibraltarstredet eller utenfor Kapp Horn når den flere knop, og derfor holdes begge tallene side om side på broen.
Hvor førtisju fot og tre tommer kommer fra
Til venstre går skipet sin kurs, og akterut løper en line ut: knutene løper desto raskere jo høyere den valgte farten er, og hver knute som passerer matrosens hånd ved rekka, legger én til tellingen. Til høyre renner glasset, og så snart den øvre halvdelen er tom, avbrytes tellingen — to søyler viser hva som ble telt, og hva som virkelig var. Endre glassets tid: linen er inndelt for én tid, ta en annen, og avlesningen begynner å lyve alltid i samme retning, mens den nederste linjen regner ut hvor mange nautiske mil per døgn et slikt bestikk flytter posisjonen.
02 · Omregning
farter · vind og bølge · reisetidÉn fart i tre samtaler
Den første fanen fordeler den innskrevne farten på hverdagens enheter. Den andre leser det samme tallet som vind og viser hva havet gjør i en slik vind. Den tredje regner ut tid og døgndistanse, svarer altså på spørsmålet knopen ble funnet opp for.
En huskeregel: en knop er omtrent en halv meter per sekund og i underkant av to kilometer i timen, og omvendt — en meter per sekund er nesten nøyaktig to knop.
Værtjenester oppgir vinden dels i knop, dels i meter per sekund, og tallene skiller seg nesten med det doble, så en tjuer i et varsel er enten frisk bris eller ekte storm. Før du sammenligner varsler fra ulike tjenester, sjekk at begge snakker i samme enhet.
| Størrelse | Verdi | Merknad |
|---|---|---|
| {k} | {v} | {note} |
{text}
04 · Måleinstrumenter
håndlogg · patentlogg · elektromagnetisk · dopplerFire måter å fange farten på
Instrumentet som ga enheten navn
Over hekken kastet man et blybeslått eikebrett som sto loddrett i vannet og ble nesten stående på stedet mens skipet gikk framover og dro linen etter seg. De første favnene fram til et merke ble ikke telt, så brettet kom ut av kjølvannet, så telte man knutene høyt til ropet «stopp» over det tomme glasset. Nøyaktigheten var omkring en halv knop, noe som rikelig holdt til bestikket, for vind og strøm tilførte langt mer usikkerhet.
En propell som teller omdreininger
Midt på attenhundretallet ble linen erstattet av en slept propell med skrå blader, som dreide desto raskere jo fortere skipet gikk, og via en lang line drev et telleverk på hekkrekka. Instrumentet telte ikke lenger fart, men tilbakelagt distanse; farten fikk man ved å dele økningen på tiden, noe som gjorde verdiene roligere: bølgenes tilfeldige rykk jevnet seg ut av seg selv. Walkers logg ble værende om bord i nesten hundre år og overlevde i livbåtenes utstyr til og med radionavigasjonens inntog.
En føler uten bevegelige deler
Sjøvann leder strøm, og når det strømmer forbi en spole i skroget, oppstår det mellom elektrodene en spenning som er proporsjonal med strømningens hastighet. En slik logg slites ikke og vikler seg ikke inn i tang, men viser vannets fart i grensesjiktet tett inntil platene, som avviker litt fra den frie strømningens, og kalibreres derfor på en målt mil med en korreksjonsfaktor. Verdien forblir likevel fart gjennom vannet, ikke over grunn.
Fart telt fra bunnen
Den akustiske loggens skrå stråler treffer bunnen, og ut fra frekvensforskyvningen i det reflekterte signalet bestemmer instrumentet bevegelsen i forhold til bunnen — nettopp den farten over grunn som ingen logg som arbeider i vannet, kjenner. Ved anløp kan man slik se farten i brøkdeler av en knop og til og med avdriften sidelengs, og på dypt vann, der bunnekkoet forsvinner, går instrumentet over til spredning i vannsøylen og måler igjen gjennom vannet, noe det ærlig oppgir med en merknad på skjermen.
05 · Skriveregler
kn og kt · timen sitter inni · gjennom vannet eller over grunnTimen sitter allerede i ordet
Feilene er få her, og alle kommer av glemsomhet: enheten skjuler distanse og tid i seg selv og tåler derfor ikke at man legger dem til utenfra en gang til.
Den første feilen er den mest kjente og svarer til å si «kilometer i timen i timen». Den andre gir ut en distanse for en fart, mens man på en vakt tilbakelegger nautiske mil og bare nautiske mil. Den tredje er farlig i varsler, der noen tjenester oppgir vinden i knop og andre i meter per sekund, så et nakent tall betyr ingenting. Den fjerde sparer på nøyaktigheten der det ikke går: å runde av til en komma åtte gir nesten tre prosent feil, altså en time ekstra på en overfart over Atlanteren. Den femte lar leseren gjette om farten er målt med logg eller satellitt, selv om forskjellen i et sund kan være en fjerdedel av farten. Den sjette lemlester rett og slett et symbol som i den formen ikke finnes i noen standard.
06 · Naboenheter
nautisk mil · meter per sekund · kilometer i timenKnopen hviler på den nautiske milen slik kilometer i timen hviler på kilometeren, og hele familien av farter skiller seg altså bare i hvilket lengdemål som ligger til grunn. Forskjellen er ren avtale, og knopens seighet skyldes at den nautiske milen er lik ett bueminutt og leses av direkte på sjøkartets kant.
Knopens grunnlag: distansen som svarer til ett bueminutt av en meridian, fastsatt i 1929 til et rundt antall meter.
Enheten i det systemet som de fleste av verdens meteorologer snakker i; omregning dit og tilbake er nesten en fordobling, noe som brukes til raske anslag.
Hverdagens mål for fart, knyttet til knopen med den nøyaktige faktoren 1,852, fordi begge lengdemålene i det forholdet er fastsatt som hele antall meter.
Blant Simetriums datablad står ved siden av nautisk mil, som knopen hentet innholdet sitt fra, og lysets hastighet — den andre ytterkanten av samme rekke, der enheten ikke fastsettes av et instrument, men tvert imot erklæres nøyaktig og brukes til å definere meteren.
07 · Historisk del
arkiv · fra tau til faktorHvordan et tau ble en enhet
{title}
{text}
En line på førtito fot forkortet avstanden med en niendedel og overdrev dermed avlesningen med omkring tolv prosent, noe som på en lang reise skjøv bestikket flere titalls nautiske mil fram langs kursen.
Ett skips to farter
Enhver logg, fra trebrettet til spolen i skroget, måler skipets fart i forhold til vannet, for det er vannet som strømmer forbi skroget og dreier propellen. Men skipet beveger seg ikke på vannet, men på sjøkartet, og navigatøren trenger farten i forhold til bunnen; forskjellen mellom de to størrelsene er strømmen, som i trange sund og utenfor kontinentenes kyster kan være sammenlignbar med selve farten.
Før satellittmottakerne måtte man hente strømmen fra atlas og tidevannstabeller og legge til loggens avlesning en korreksjon hvis pålitelighet var avhengig av hvor gammel utgaven var. I dag gir mottakeren farten over grunn direkte, og derfor finnes begge tallene på broen: loggen sier hvordan skipet oppfører seg i vannet og om maskinen gir nok omdreininger, satellitten sier når skipet kommer fram.
Derav enhetens særpreg: knopen har ingen egen normal og kan ikke ha noen, og det man kontrollerer, er ikke enheten, men instrumentet, ved å la skipet gå en målt mil med kjent lengde begge veier for å midle bort strømmen. Av den gamle logglinen står bare vanen igjen med å prøve avlesningen mot noe utenfra, for ingen logg vet hva vannet rundt den gjør.
Katalog over størrelser
fart, framdrift og navigasjonSI-grunnenheter
meteren og sekundet framhevet — knopen er et forhold mellom lengde og tidHvem går hvor fort
reisetiden følger av den samme formelen| Skip eller gjenstand | Knop | km/h | Per døgn | |
|---|---|---|---|---|
| {name} | {kn} | {kmh} | {day} | {time} |
Kolonnen for døgndistansen viser enhetens største bekvemmelighet: for å vite hvor mange nautiske mil som ligger akterut i morgen på samme tid, holder det å gange farten med tjuefire. Siste kolonne gjør på samme måte fart om til tid, og det er denne enkelheten som har holdt knopen på broen, selv om mottakeren innvendig regner i meter per sekund.