Hver størrelse sitt eget blad
En vanlig omregner svarer på spørsmålet «hvor mye» og stanser der. Men den som slår opp en enhet, vil nesten aldri bare ha faktoren: han må se hvor tallet kommer fra, hva man måler det med, hvordan man skriver det feilfritt på en tegning, og hvorfor nabofaget skriver det samme annerledes. Derfor har hver enhet her et blad og ikke en linje i en tabell.
Bladene deler ett skjelett — fra platen med det internasjonale tegnet til det historiske avsnittet — og skiller seg i oppstillingene sine: watten har sitt skjema, oktaen et annet, a-målet på sveisen et tredje. Skjelettet sparer en for å lete to ganger etter samme felt; oppstillingen hindrer verket i å bli en kirkegård av tabeller.
Fire regler som et blad skrives etter
Definisjonene av SI-enhetene og de nøyaktige verdiene til konstantene følger SI-brosjyren fra Det internasjonale byrået for mål og vekt. Omregningsfaktorer for enheter utenfor SI følger NIST SP 811. Skriveregler og tegningsnormer følger gjeldende standarder, med nummeret oppgitt i bladets fot. Fagnormer følger sine egne regelverk, og i teksten står det alltid hvis norm det er: banearbeideren, veibyggeren og taktekkeren skriver samme størrelse ulikt, og ikke av slurv.
Historiske verdier gis som et intervall og ikke som ett tall: den romerske foten svingte mellom 293 og 334 millimeter, og å late som om den hadde én nøyaktig verdi ville være å lyve for leseren for en pen tabells skyld.
Sju avsnitt, alltid i samme rekkefølge
En allmenn glidebryter som «ganger med en faktor», forklarer ingenting. En størrelse blir klar når man ser hva den styrer: ved fallet er det rullestolen på rampen og vannet i renna; ved a-målet metallets kvadratiske vekst i snittet; ved oktaen de åtte delene av himmelen over iakttakeren; ved nøyaktighetsklassen den toleransesektoren som dreier med viseren. Slike oppstillinger lar seg ikke lage etter mal, derfor tegnes hver enkelt for seg, med egne scener og egne terskler der tallet rødmer.
Arkivet avdelingsvis
Køen bestemmes av leserne. Mangler enheten du arbeider med, så skriv hva du nøyaktig måler med den og hvor kollegene går seg vill: av det blir det et bedre blad enn av en standard.
Skriv til prosjektet →Trettiseks språk og ett lag som aldri endres
I hvert blad finnes et lag som ikke oversettes til noe språk: enhetens tegn, tegningsnormens merker, standardenes numre, tallene i en rekke. Watten forblir W, oktaen forblir okta, a-målet forblir z, og på bladets plate står alltid det internasjonale tegnet, ikke det hjemlige ordet. Det er for leseren som åpner bladet på sitt eget språk, men arbeider med fremmed dokumentasjon.
Alt annet oversettes: prosaen, bildetekstene til oppstillingene, beskrivelsene av måleinstrumenter, det historiske avsnittet. Listen over språk er lukket og vokser ikke — trettiseks, deriblant tre med skrift fra høyre mot venstre og latin.