Strekkode
Kassedamen fører en melkekartong over skannervinduet, og en brøkdel av et sekund senere piper kassen. Den røde strålen løp over 30 streker og 29 mellomrom, fotodioden så 59 lysskifter. Dekoderen delte dem opp i 13 sifre og kontrollerte det siste. Er kartongen krøllete og en sprekk går gjennom en strek, blir overgangene 61, og kassen tier. Koden er bygd for heller å la være å lese enn å lese feil.
En strekkode skriver et tall med bredden på mørke og lyse bånd. Breddene er multipler av modulen — det smaleste båndet. I EAN-13 tar hvert siffer 7 moduler: to streker og to mellomrom. Det første sifferet har ingen egne streker, det er gjemt i hvilke sett venstre halvdel er skrevet med. Det trettende sifferet er kontrollsiffer: det beregnes ut fra de andre tolv.
| Hva det er | optisk maskinlesbar kode av parallelle streker og mellomrom |
| Symbologi | EAN-13 og UPC-A på varer, ITF-14 på kasser, Code 128 i logistikk |
| Modul | X = 0,330 mm ved 100 %; tillatt 80–200 %, fra 0,264 til 0,660 mm |
| Kapasitans | 12 informasjonssifre og ett kontrollsiffer: 10¹² numre |
| Beskyttelse | kontrollsiffer med vektene 1 og 3; fanger opp enhver enkeltfeil |
| Leses med | rød laser 650 nm med fotodiode eller kamera med belysning |
Etymologi
Strek fra tysk, bok fra latin
Koden ble funnet opp i USA og oppkalt etter utseendet: bar code, «strekkode». Andre språk har enten overtatt det engelske ordet eller oversatt det med egne røtter. Russisk «штрих-код» er satt sammen av et tysk og et latinsk lånord; i standarder skriver man «штриховой код».
01 · Oppbygning
Tretten sifre i 95 moduler
Koden leses fra venstre mot høyre modul for modul: 1 er mørk, 0 er lys. I kantene står avgrensere 101, i midten 01010. Mellom dem seks sifre til venstre og seks til høyre, hvert på 7 moduler. Hvert siffer er to streker og to mellomrom med en bredde på én til fire moduler.
Et siffer kan skrives med tre sett. Sett L begynner med en lys modul og har et odde antall mørke. Sett G er speilbildet av R og har et partall mørke. Sett R er negativet av L og står bare til høyre. Ut fra vekslingen mellom L og G i venstre halvdel kjenner skanneren igjen det første sifferet og samtidig retningen: koden kan også føres opp ned.
Slik blir et siffer til streker
Velg et siffer. Nedenfor vises mønsteret i de tre settene på 7 moduler og vekslingen mellom sett hvis dette sifferet står først.
Ødelegg koden og se når kassen gir opp
Tre forsøk på én etikett. «Koding» — endre sifrene og se hvilke streker som bygges om. «Skanner» — flytt strålen, forminsk utskriften, la fargen flyte ut, rift. «Kassefeil» — tast inn et nummer med feil og se om kontrollsifferet fanger den opp.
02 · Kodenes utvikling
Fra en sirkel i sanden til en firkant på pakken
Hver ny kode svarte på ett problem hos den gamle. Sirkelen kunne leses fra alle kanter, men var vanskelig å trykke. De fargede stripene på vogner bleknet. Sifferkoder kunne ingen bokstaver. Lineære koder rommet ikke mer enn et par tiere tegn, og koden vokste inn i den andre dimensjonen.
03 · Komprimering og kapasitet
Bare sifre, fem lengder
En kode komprimerer data ved valg av alfabet. Code 39 bruker 16 moduler på hvert tegn, fordi den også kan bokstaver. Code 128 i sett B legger et tegn i 11 moduler, og i sett C to sifre på én gang. ITF gjemmer det andre sifferet i paret i mellomrommene til det første. EAN-13 er tettest: den vet på forhånd at det er nøyaktig 13 sifre.
04 · Hva som er kodet
Et nummer, ikke en beskrivelse
I koden er det verken navn, pris eller holdbarhetsdato. Bare nummeret GTIN, som kassen bruker for å finne varen i databasen sin. De tre første sifrene er prefikset til den nasjonale GS1-organisasjonen som utstedte bedriftsnummeret. Det betyr ikke produksjonslandet: en fabrikk i Kina kan få et nummer i Tyskland og en argentinsk bedrift et i USA. Deretter kommer bedriftsnummeret og varenummeret, og grensen mellom dem flytter seg. Det siste sifferet er kontrollsifferet.
05 · Trykkregler
06 · Nabokoder
07 · Historisk del
Norman Woodland fikk etter egen fortelling ideen til koden på en strand i Miami. Han tegnet morsealfabetets prikker og streker i sanden med fingrene og dro dem nedover — det ble smale og brede bånd. For at merket skulle kunne leses fra alle kanter bøyde han båndene til ringer. I 1952 fikk han og Bernard Silver det amerikanske patentet 2 612 994.
Det var ingenting å lese sirkelen med: til forsøket trengte man en kraftig lampe og et fotomultiplikatorrør fra en filmprojektor. Koden ventet i tjue år på billige lasere og mikrobrikker. I 1973 valgte amerikanske handelskjeder den rektangulære UPC-en, utviklet hos IBM med Woodlands medvirkning. Sirklene tapte på trykkingen: på trykkeriets løpende bånd smurte fargen dem ut i én retning.
Katalog over størrelser
hele registeret →De sju SI-grunnenhetene
En dråpe syre endrer saftens farge, salt farger flammen, vann fryser av et bank. Under dem alle Simetriums ark, etter fagområde og alfabetisk.
Åpne registeret →