Sekund
SI-grunnenhet · størrelse: tid
01 · Definisjon
I årtusener var det jordrotasjonen som telte ut sekundet. I 1967 ble det løsnet fra planeten og bundet til cesiumatomet — jorden hadde vist seg å være en utilstrekkelig nøyaktig klokke.
Et sekund er 9 192 631 770 perioder av strålingen som svarer til overgangen mellom de to hyperfine nivåene i grunntilstanden til cesium-133-atomet. Tallet ser vilkårlig ut, men ble valgt slik at det nye sekundet falt sammen med det gamle, astronomiske, med datidens presisjon. Jorden har bremset siden: døgnet er et par millisekunder lengre enn 86 400 sekunder, og forskjellen tas opp ved å sette inn et skuddsekund.
Nedenfor sekundet løper SI-prefiksene: ms, µs, ns, ps. Ovenfor — den babylonske arven: minutt, time, døgn. Kilosekunder finnes ikke i livet, selv om de formelt er lovlige.
02 · Omregning
Skriv inn et intervall — passet regner det om
Tiden er den eneste størrelsen der SI lever sammen med det seksagesimale systemet: minutter og timer hører ikke til SI, men er godkjent til bruk på lik linje med sekundet. Året i tabellen er det julianske, 365,25 døgn: det er året bak lysåret.
Minuttet, timen og døgnet er per definisjon eksakte multipler av sekundet: 60, 3600, 86 400. Men et kalenderdøgn kan inneholde 86 401 sekunder: skuddsekundet settes inn når avviket fra jordrotasjonen når 0,9 s.
| Enhet | Navn | Verdi | Hvor den forekommer |
|---|---|---|---|
| ns | nanosekund | 9·10¹⁰ | prosessortakter, nettverkslatens, GPS |
| µs | mikrosekund | 9·10⁷ | målinger i elektronikk, responstider |
| ms | millisekund | 90 000 | menneskelig reaksjon, videobilder, ping |
| s | sekund | 90 | tidens basisnotasjon i SI |
| min | minutt | 1,5 | utenfor SI, godkjent: rutetabeller, sport |
| h | time | 0,025 | utenfor SI, godkjent: arbeid, takster |
| d | døgn | 0,001042 | utenfor SI, godkjent: kalender, frister |
| uke | uke | 1,488·10⁻⁴ | hverdag og planlegging, utenfor SI |
| a | år (juliansk) | 2,852·10⁻⁶ | 365,25 døgn — lysårets år |
1 min = 60 s · 1 h = 3600 s · 1 d = 86 400 s — eksakte multipler per definisjon
03 · Størrelsesordener
fra yoktosekundet til universets alderSekund: et hjerteslag
04 · Måleinstrumenter
Hva sekundene telles med
Primærnormalen: en sky av kjølte atomer kastes oppover og gjennomlyses to ganger med mikrobølger. Ustabilitet 10⁻¹⁶.
Et strontium- eller ytterbium-ion i et lasergitter. Nøyaktighet 10⁻¹⁸ — kandidatene til en ny definisjon av sekundet.
En kvartsstemmegaffel på 2¹⁵ hertz: femten halveringer gir nøyaktig ett sekund. Klokker, telefoner, målere.
Hver satellitt bærer atomur; mottakeren henter tiden gratis fra himmelen. Nanosekunder — hele navigasjonen hviler på dem.
05 · Skriveregler
Symbolet er lite: s, ikke «sek» og ikke «sek.»
Sekundet er ikke oppkalt etter en person, derfor er symbolet lite og uten punktum. «Sek» og «msec» stammer fra skrivemaskinens æra; i SI heter det s og ms. Minutter og timer skrives min og h, klokkeslett med kolon: 14:05, ikke 14 h 05 min.
06 · Naboenheter
Sekundet står i nevneren i halvparten av SI: hertz er et omvendt sekund, becquerel er ett henfall i sekundet, meter i sekundet er hastighet. Forstyrr sekundet, og alle tre sklir.
1 / s
SI-basis
meter i sekundet
Også meteren har vokst ut av sekundet: siden 1983 er den definert via lyshastigheten og sekundet — lengdens nøyaktighet kan altså aldri overstige tidens.
07 · Historisk avdeling
Hva sekundet var før atomet
En brøkdel av middelsoldøgnet. Jorden bremser ujevnt, så dette sekundet «drev» langsomt.
En brøkdel av det tropiske året 1900,0: tiden ble bundet til jordens omløp rundt solen, ikke til døgnet.
En brøkdel av stjernedøgnet — jordens rotasjon i forhold til stjernene. Kortere enn det vanlige med 0,27 %.
Den seksagesimale rekken sluttet ikke ved sekundet: etter den «andre lille delen» kom den tredje, 1/60 sekund.
Sekundet er den mest nøyaktige enheten i SI, og de øvrige avhenger av det
Kilogrammet realiseres med nøyaktigheten 10⁻⁸, meteren med 10⁻¹¹, men sekundet ned til 10⁻¹⁶ i cesiumfontenen og 10⁻¹⁸ i optiske ur. Derfor er definisjonene av meteren, candelaen, amperen og volten bygget på sekundet: det setter nøyaktighetstaket for hele systemet. Slike ur ville feile mindre enn ett sekund i universets levetid — og nettopp derfor diskuteres allerede neste omdefinisjon, ikke lenger på cesium.
Katalog · Det internasjonale enhetssystemet
Et pass for hver størrelse
Sju grunnenheter, tjueto avledede med egne navn og et arkiv over systemer tatt ut av bruk. Hver er sitt eget blad: definisjon, dimensjon, omregning, instrumenter, skriveregler. På 33 språk.
Grunnenheter
åpne sekundets passAvledede enheter med eget navn
i terrakotta — de hvis definisjon inneholder sekundetHistoriske systemer
notasjonsarkivPassets språk
33 språk. Symbolet s og formlene oversettes ikke — de er identiske i alle versjoner; det som oversettes, er beskrivelsen, eksemplene og skrivereglene for hver skrift.