Internasjonale forkortelser skrives med store bokstaver: LDL-C er kolesterol i lipoproteiner med lav tetthet, HDL-C i lipoproteiner med høy tetthet, TG er triglyserider og TC totalkolesterol. Bokstaven C etter bindestreken er viktig: LDL er selve partikkelen, LDL-C er kolesterolet i den, og det er nettopp dette som måles i prøven.
Én og samme millimol per liter veier ulikt for ulike stoffer: for kolesterol er det 38,67 mg/dL, for triglyserider 88,57 og for glukose 18,016. Derfor kan en lipidprofil ikke regnes om med én faktor – triglyseridene ville da bli bare halvparten av de virkelige.
I midten er en LDL-partikkel: en gyllen kjerne av kolesterolestere, et skall av fosfolipider som roterer langsomt, og et proteinbånd av apoB-100 som snor seg rundt partikkelen og bølger svakt. Rundt den kretser to små blå HDL-partikler i baner, til høyre stiger og synker en dråpe triglyserider, og løperen på en dobbel linjal når 2,6 mmol/L, som på den nederste skalaen leses som 100 mg/dL.
Enhetsark
konsentrasjon · lipidprofil blad 1/1 · rev. 2026-09Kolesterol og blodfett mmol/L · mg/dL
Størrelse: stoffmengde- og massekonsentrasjon; mmol/L — SI-skrivemåte, mg/dL — utenfor SI
Tre stoffer, tre vekslingskurser
En som har tatt lipidprofil i Toronto, tar med svaret til en kardiolog i Boston der LDL-kolesterolet står som 3,4, og får høre at det er umulig: et levende menneske har aldri LDL under tretti. Begge har rett, for i Canada, som nesten i hele verden, oppgis lipider i millimol per liter, mens USA bruker milligram per desiliter, og 3,4 mmol/L kolesterol er 131 mg/dL.
Fellen er at faktoren mellom disse skrivemåtene er forskjellig for hvert stoff, fordi en millimol er et antall molekyler og et milligram er massen deres: et kolesterolmolekyl veier dobbelt så mye som et glukosemolekyl, og et tenkt triglyseridmolekyl veier igjen dobbelt så mye som kolesterol. Derfor kan ett svarskjema ikke regnes om med ett tall: kolesterol ganges med 38,67, triglyserider med 88,57 og glukose med 18,016.
Arket viser hvordan LDL beregnes fra totalkolesterol, HDL og triglyserider, hvordan en fet middag gjør plasmaet melkeaktig og ødelegger formelen, og hvorfor ett av lipidene, Lp(a), ikke har noen faktor i det hele tatt.
01 · Definisjon
molmasse · Friedewald · målMillimol per liter er en stoffmengdekonsentrasjon: hvor mange tusendels mol av stoffet det er i en liter plasma. Milligram per desiliter er en massekonsentrasjon: hvor mange milligram av stoffet det er i en tidel av en liter. Overgangen mellom dem er stoffets molmasse delt på ti, fordi en desiliter er ti ganger mindre enn en liter: kolesterol veier 386,65 g/mol, og faktoren blir 38,67.
Med triglyserider er det mer komplisert, for de er ikke ett stoff, men en blanding av molekyler med ulike fettsyrer. For omregningen er man blitt enige om å regne alle som triolein, et molekyl med tre oljesyrerester og en masse på 885,7 g/mol. Faktoren 88,57 er altså ikke en egenskap ved prøven, men en avtale, og i en enkelt prøve kan den avvike med noen prosent.
LDL-kolesterol blir i de fleste laboratorier ikke målt, men beregnet: fra totalkolesterolet trekker man HDL-kolesterolet og den delen som bæres av triglyseridrike partikler, anslått med Friedewalds formel som en femdel av triglyseridene i mg/dL. Formelen fungerer så lenge triglyseridene ikke overstiger 4,5 mmol/L; over denne grensen måles LDL med direkte metode.
Hva LDL består av
Til venstre er et reagensrør med plasma etter en natt i kjøleskapet: ved høye triglyserider blir det grumsete, og øverst samler det seg et kremaktig lag. Til høyre er det samme plasmaet forstørret: store gule partikler er triglyseridrike VLDL og kylomikroner, rosa mellomstore er LDL, små blå er HDL; antallet er proporsjonalt med kolesterolet hver klasse bærer. Glidebryterne stiller inn målt totalkolesterol, HDL og triglyserider, og LDL beregner arket selv.
3,0
116 4,9
190 6,5 mmol/L
251 mg/dL
Hvorfor triglyserider deles på fem, men i millimol på 2,2
VLDL-partikler bærer omtrent fem ganger mindre kolesterol enn triglyserider når man regner i milligram, og Friedewald tok i 1972 ganske enkelt dette forholdet som konstant. I millimol ser det samme forholdet annerledes ut, fordi et triglyseridmolekyl er 2,29 ganger tyngre enn et kolesterolmolekyl, og den europeiske versjonen av formelen deler på 2,2 – et avrundet tall som avviker litt fra den nøyaktige omregningen. Derfor kan LDL beregnet i de to systemene avvike med noen hundredels millimol, selv om prøvene er de samme.
02 · Omregning
ett tall · molmasser · ESC-målEtt tall – fem ulike prøver
Skriv inn en verdi og velg hvilken skrivemåte den er gitt i, så viser arket hva den blir for hvert stoff i lipidprofilen og biokjemien, hvor mye ett mol av hvert stoff veier, og hvor verdien ligger i forhold til LDL-målene.
Huskeregel: kolesterol ganges med nesten førti, triglyserider med nesten nitti og glukose med atten.
Lipoprotein(a) oppgis av laboratoriene dels i mg/dL, dels i nmol/L, og det finnes ingen fast faktor mellom dem: Lp(a)-partikler hos ulike mennesker har apo(a)-protein av ulik lengde og veier ulikt, så en omregning med en gjennomsnittlig koeffisient kan bomme med halvannen gang. For Lp(a) bruker man den enheten som grenseverdien i retningslinjen er oppgitt i.
| {k} | {v} | {note} |
{text}
04 · Måleinstrumenter
fotometer · ultrasentrifuge · strimmel · NMRFire måter å veie fettet i blodet på
Kolesterol gjort om til farge
Enzymet kolesteroloksidase oksiderer kolesterolet i prøven, det frigjorte peroksidet farger reagenset rosa, og fotometeret beregner konsentrasjonen ut fra hvor mye det gjennomgående lyset er svekket. På samme måte, med egne enzymer, måles triglyserider og HDL, og det er nettopp denne metoden som sitter i hver stor analysator som leverer en lipidprofil på noen minutter.
Lag etter tetthet
Lipoproteinene er nettopp oppkalt etter tetthet fordi de først ble skilt med ultrasentrifuge: ved hundre tusen omdreininger flyter de lette, fettrike partiklene opp, mens de tette, proteinrike synker. På denne metoden, betakvantifisering, bygger referansen til de amerikanske Centers for Disease Control, som verdens laboratorier er knyttet til gjennom en kjede av kalibratorer.
Lipidprofil fra fingeren
Bærbare analysatorer for apotek og oppsøkende screening tar en dråpe fra fingeren på en kassett, der blodet skilles på en membran og når flere reagensfelt samtidig, og apparatet leser fargen med reflektert lys. Resultatet skrives vanligvis ut i den skrivemåten som er vanlig i salgslandet, så det samme apparatet viser ulike tall i Europa og i USA.
Partikler i stedet for millimol
Kjernemagnetisk resonans skiller signalet fra lipider i partikler av ulik størrelse og gjør det mulig å telle selve LDL-partiklene i nanomol per liter, ikke bare kolesterolet i dem. En slik telling, i likhet med måling av proteinet apoB i gram per liter, forutsier noen ganger risikoen mer presist, fordi to personer med samme LDL kan ha ulikt antall partikler, små eller store.
05 · Skriveregler
stoff · skrivemåte · faktorHvert stoff har sin faktor
Konsentrasjonen skrives sammen med stoffnavnet og enheten, og den regnes om med faktoren for akkurat dette stoffet, uten å overføre den til nabolinjene på skjemaet.
Den første linjen til høyre lar tallet stå uten enhet, og ut fra det er det umulig å si om det er normalt eller en livsfarlig lav verdi. Den andre regner om triglyserider med kolesterolfaktoren og får halvparten for lite, den tredje setter millimol på et tall i milligram, og den fjerde regner om kolesterol med glukosefaktoren. Den femte blander et protein som måles i gram, med stoffmengdekonsentrasjon, og den siste utgir en omtrentlig omregning av Lp(a) for å være nøyaktig, selv om det ikke finnes noen fast faktor for den.
06 · Naboenheter
glukose · mol per liter · HbA1cVed siden av lipidene på svarskjemaet står vanligvis glukose og HbA1c, og bak dem alle ligger den samme stoffmengdekonsentrasjonen, mol per liter, som var grunnen til at laboratoriene gikk over til SI.
Det samme enhetsparet med en faktor som er halvparten så stor, fordi molekylet er lettere.
Antall molekyler per liter, som gjør alle prøver sammenlignbare.
Enda et skalapar på det samme skjemaet, men forbundet med en forskyvning, ikke en faktor.
07 · Historisk del
arkiv · fra gallestein til målet 1,4Hvordan et stoff fra en stein ble et behandlingsmål
{title}
{text}
Hvor mange mg/dL det er i én mmol/L
Søylehøyden er omregningsfaktoren fra mmol/L til mg/dL, fra null til 88,57; den er lik stoffets molmasse delt på ti. Rammen går gjennom stoffene etter tur, fra den lette urinsyren til det tunge trioleinet.
Den femdoble forskjellen mellom første og siste søyle er nettopp det den som regner om et skjema med ett tall, snubler i.
Triglyseridet som ikke finnes i prøven
Kolesterol er ett stoff med en nøyaktig formel, og molmassen, 386,65 g/mol, er kjent ned til hundredeler. Triglyserider er derimot en familie av hundrevis av molekyler: glyserol med tre fettsyrer av hvilken som helst lengde og metningsgrad, og massen til et «gjennomsnittlig» triglyserid avhenger av hva personen har spist de siste ukene.
Den enzymatiske analysen måler ikke engang triglyseridene selv, men glyserolet som frigjøres når de spaltes, altså teller den i bunn og grunn molekyler. For å gi resultatet i milligram later laboratoriet som om alle molekylene er triolein, og ganger med massen til det. Derfor ligger mmol/L her nærmere det apparatet faktisk målte, mens mg/dL har en avtale bygd inn.
Det kremaktige laget i røret til venstre er kylomikroner etter et fett måltid: de er så store at de flyter opp i løpet av en natt i kjøleskapet, og en erfaren bioingeniør ser høye triglyserider før analysatoren gjør det.
