SIMETRIUM SIMETRIUM .COM 1 D = 1 m⁻¹
øyets optikk
NB|36 språk
Z(2,2) 0,42 µm Ø 6,0 mm · 41×41 L 24,0 mm −6−4−20+2 SYMBOL PLATE SE −2,50 D n′ 1,336 ISO 24157 · λ 840 nm
Store bokstaver
Stor latinsk D. I resepter brukes også dpt. I bunn og grunn er det m⁻¹.
Ikke forveksle
Med prismedioptrien Δ, debye D og døgnet d.

På platen ser du øyet i snitt. Øyelinsen blir tykkere og slapper av igjen. Fra den gule flekken går en fyrlysstråle ut, og bølgefronten forlater øyet mot sensoren. Sensoren er selve bokstaven D: i den ser du et gitter av mikrolinser, astigmatismekartet dreier seg, og skannerlinjen går ovenfra og ned. Merket på skalaen flytter seg fra null til −2,50 D.

Enhetens pass · utenfor SI · optisk styrke

Dioptri

Enhet for optisk styrke, lik en invers meter · størrelse: optisk styrke og vergens

På et halvt minutt fjerner en laser et lag tynnere enn et hårstrå fra hornhinnen, og øyet begynner å se uten briller. Hvor mye som skal fjernes, regner kirurgen ut i dioptrier. Med en optisk sone på 6 mm tilsvarer én dioptri nærsynthet omtrent 12 µm vev. Hele øyet bryter lyset med en styrke på omkring 60 D, og en feil på en sekstidel gjør allerede bokstavene på synstavlen uskarpe.

Symbol
D · dpt
Via SI
1 D = 1 m⁻¹
Definisjon
F = n / f – styrken til en linse med brennvidde 1 m i luft
Standard
ISO 13666 · ISO 24157 (aberrasjoner)
Trinn i resepten
0,25 D; sylinderaksen i trinn på 1° fra 1 til 180
Typiske verdier
−2,50 D – briller mot nærsynthet · 43 D – hornhinnen · 60 D – hele øyet
Til omregningen → Til historien →
01 · Definisjon

Linsens styrke er den inverse brennvidden

En linse med brennvidde én meter har styrken 1 D. Med en halv meters brennvidde blir det 2 D, med ti centimeter 10 D. En spredelinse får minustegn. Briller mot nærsynthet har minusglass, briller mot langsynthet plussglass.

Det praktiske er at dioptrier kan legges sammen. Lys fra et punkt 0,5 m unna når øyet med vergens −2 D: slik kaller optikere krumningen av bølgefronten. Hornhinnen legger til sine 43 D, øyelinsen omkring 20 D til. Samler summen fronten nøyaktig på netthinnen, blir bildet skarpt. Gjør den det ikke, er forskjellen i dioptrier selve resepten.

Inne i øyet går lyset i et medium med brytningsindeks 1,336, så der deler man ikke vergensen på avstanden, men på avstanden delt på n. Mellom hornhinnen og linsens optiske sentrum er det nesten 6 mm, og også dette mellomrommet endrer summen. Laboratoriet nedenfor regner ut alt dette trinn for trinn.

f – brennvidde, n – mediets brytningsindeks, d – avstand, S – optisk sone, mm
m⁻¹
i SI-enheter
L⁻¹
dimensjon
± 0,25
trinn i resepten, D
Interaktiv · vergenser legges sammen
Hvor linsen samler lyset fra en lampe
Til venstre er en punktkilde, og fronten fra den sprer seg. De blå buene er fronten før linsen, de fiolette etter. Tallet over hver bue er vergensen dens. Er summen positiv, samles fronten i et punkt til høyre.
til venstre: kilde V′ = V + F
før linsen
etter
bilde
Øyet som en stabel linser
Hornhinnen, fremre flate+48,8 D Hornhinnen, bakre flate−5,9 D Øyelinsen, i hvile – anspent+19 … +33 D Hele øyet etter Gullstrand+58,6 D
Summen er mindre enn ved enkel addisjon, fordi linsene står med avstand mellom seg. To tredjedeler av øyets styrke kommer ikke fra øyelinsen, men fra hornhinnen. Derfor kan laseren endre synet ved bare å arbeide på den.
Interaktiv · refraksjonslaboratorium

Mål øyet, korriger det og se verden med dets øyne

Til venstre er øyet i snitt med ekte mål: hornhinnen, øyelinsen og lengden fra hornhinnen til netthinnen. De blå strålene kommer fra gjenstanden, de fiolette er de to hovedsnittene ved astigmatisme, og det korallrøde punktet er der de møtes. Øverst til høyre ser du det pasienten ser: bildet er sløret av øyets punktspredningsfunksjon. Nederst til høyre er skjermen til det valgte instrumentet. Under scenen er en skala for synsskarphet, logMAR.

til venstre: øyet, målestokk 1 mm = 11 pxD · logMAR · µm
Pasient
Instrument
Ser på
Korreksjon
Refraksjon
—
—
Fokusfeil
—
—
Synsskarphet
—
—
Akkommodasjon
—
—
Hornhinne
—
—
Synsskarphet, logMAR—
normalt · ≤ 0,0
0,1—0,3
0,3—0,5
dårligere enn 0,5
−0,20,00,30,51,0
—
02 · Omregning

Dioptrier, brennvidde og gamle brillenumre

Optisk styrke
Sterke briller og en kontaktlinse med samme virkning har ulike tall. Brillene sitter 12 mm foran hornhinnen, så ved −8 D trenger kontaktlinsen bare −7,30 D.
Fram til 1870-årene ble brilleglass nummerert etter brennvidden i tommer. Glass nr. 40 hadde brennvidde 40 tommer, omkring 0,9 D. Tommene var ulike fra land til land, så numrene stemte ikke overens.
03 · Størrelsesordener
Optisk styrke fra resepttrinn til kulelinse, D

04 · Måleinstrumenter
−2,50 D · ISO 8598
lensmeter
Styrken til et ferdig glass
Lys fra et testmerke går gjennom brilleglasset. Instrumentet flytter merket til korset blir skarpt, og regner om forskyvningen til dioptrier.
IR S −2,25 C −0,50 × 178
autorefraktor
Resept på tre sekunder
Et infrarødt bånd sveiper over pupillen. Ut fra hvor og hvor raskt refleksen fra netthinnen beveger seg, finner instrumentet sfære, sylinder og akse.
Δx ∝ ∂W/∂x
Hartmann–Shack-aberrometer
Kart over hele fronten
Et gitter av mikrolinser deler fronten som kommer ut av øyet, i hundrevis av stråler. Forskyvningen av hvert punkt er helningen til fronten. Av forskyvningene beregnes Zernike-koeffisientene.
CL₁L₂R24,02 mm
OCT-biometer
Øyets lengde på mikronen
Interferometeret finner refleksene fra hornhinnen, øyelinsen og netthinnen. En lengdefeil på 0,1 mm gir en reseptfeil på omkring 0,27 D, derfor måles øyet med lys før linsen byttes.
05 · Skriveregler
Riktig
−2,50 D – fortegn og to desimaler
sph −1,25 cyl −0,75 ax 180 – sfære, sylinder, akse
Add +2,00 – tillegg for nærarbeid
1 D = 1 m⁻¹
Galt
2.5 – uten fortegn er det uklart om det er pluss eller minus
ax 0° – aksen skrives fra 1 til 180, null skrives som 180
−2,5 dptr. – symbol uten punktum, styrke med hundredeler
D = 1 / f (cm) – brennvidden tas i meter
06 · Naboenheter
07 · Historisk del
1619 · 2 hull
Scheiners skive
Metrologisk merknad
To små hull fra 1619 inne i en automat

Jesuitten Christoph Scheiner stakk to hull i et kort og så gjennom dem på en nål. Er øyet fokusert, ser man én nål. Er det ikke det, ser man to, og ut fra avstanden mellom dem ser man hvilken vei feilen går. Nesten alle autorefraktorer arbeider fortsatt etter dette prinsippet: instrumentet finner styrken som får to strålebunter til å møtes i ett punkt på netthinnen.

to strålebunter møtes
Katalog over størrelser
hele registeret →
grunnlaget · 7 enheter

De sju SI-grunnenhetene

om sidens tema · optikk og syn12 pass
Registerets laboratorium: et glass kålsaft, en brenner, et glass vann på en kald plate og et tannhjulsgir
Register · alle størrelser på én side
Laboratoriet ved inngangen til registeret

En dråpe syre endrer saftens farge, salt farger flammen, vann fryser av et bank. Under dem alle Simetriums ark, etter fagområde og alfabetisk.

Åpne registeret →
08 · Ditt språk
hver lenke fører til en ekte språkside

Les på ditt eget språk

oversatt og korrekturlestråoversettelsei kø