Metervekt
Formannen regner armering i meter: armeringsnettet krever 1 130 m stang Ø12. Lageret selger i tonn. Etter tabellen veier en meter 0,888 kg, og et tonn er 1 126 m. Bunten veies med kranen: 997 kg, 100 stenger à 11,7 m — det er 1 170 m. Stålet er valset på minustoleranse, en meter veier 0,852 kg, og tonnet ga 47 meter mer enn etter tabellen.
Metervekt er massen av én meter av profilens lengde. Den er lik tverrsnittsarealet multiplisert med densiteten: m₁ = ρ · A. For stål er det enkelt: 1 cm² tverrsnitt gir 0,785 kg per meter. Med metervekten går man fra meter til tonn ved bestilling, fra tonn til meter ved mottak, og i prosjektet fra lengder til stålmasse i stållisten og til egenvektlast.
| Betegnelse | m₁, q, g — «masse 1 m» i profiltabeller, kg/m |
| Definisjon | m₁ = ρ · A; for stål ρ = 7850 kg/m³, altså 0,785 kg/m per 1 cm² |
| Rundstål med diameter d | m₁ = 0,006165 · d², d i mm: Ø12 — 0,888, Ø20 — 2,47 kg/m |
| Meter per tonn | L = 1000 / m₁: Ø12 — 1 126 m, vinkelstål 63×5 — 208 m |
| Faktisk og tabell | GOST angir toleransen for metervekt i prosent; verkene valser nær nedre grense |
| Hvor | stålliste på tegningen, bestilling og mottak, egenvektlast kN/m |
01 · Definisjon
Areal ganger densitet
En meter profil er et prisme med lengde 1 m og grunnflate A. Volumet er A · 1 m, massen ρ · A. Derfor avhenger ikke metervekten av tverrsnittets form: vinkelstål, firkantstål og rundstål med samme areal veier like mye per meter. Den avhenger bare av areal og materiale. En aluminiumsprofil med samme areal veier nesten tre ganger mindre per meter enn en av stål, en av kobber — 14 % mer.
Profiltabellen gir massen etter nominelle mål. Virkelige valsede profiler avviker: valsene slites, og profilet blir dels tykkere, dels tynnere. Standarden tillater at metervekten avviker noen prosent i begge retninger. Stål selges etter vekt, og det lønner seg for verket å valse nær nedre grense: tonnet blir lengre. For den som kjøper meter er det et pluss, for styrkeberegningen et minus: tverrsnittet er litt mindre enn i tabellen.
En meter profil i sju materialer
Radene er materialer, tverrsnittet er det samme for alle. Søylen — metervekt. Til høyre — hvor mange meter i et tonn. Velg tverrsnittsareal.
Fem profiler, tre partier, ett tonn
Hovedhandlingen er knappen «Start mottaket». Traverskranen løfter en bunt valset stål, og kranvekten under kroken viser massen. Stengene telles og måles med målebånd. Massen delt på total lengde er den faktiske metervekten. Skyvelæret kontrollerer tverrsnittet, og fra arealet får man den samme metervekten ved beregning. Den faktiske verdien sammenlignes med GOST-tabellen, og man regner ut hvor mange meter et tonn gir. Valsetråd har ingen stenger: kveilen kan ikke telles, og lengden finnes bare via massen. Under scenen velges profil — armeringsjern Ø12, valsetråd 6,5, vinkelstål 63×5, firkantstål 20 eller sekskantstål S24 — og parti: nominelt, på minustoleranse eller på plusstoleranse. Knappen «Ny bunt» tar den neste.
—
02 · Omregning
Hurtigregning for stål: kg/m = 0,785 · A, der A er i cm². For rundstål — 0,00617 · d², d i mm: Ø10 — 0,617, Ø16 — 1,58, Ø32 — 6,31 kg/m.
Amerikanske profiltabeller bruker lb/ft: 1 lb/ft = 1,488 kg/m. Armeringsjern #4 (½″) — 0,668 lb/ft, det vil si 0,994 kg/m. Bjelken W8×10 veier 10 lb/ft — 14,9 kg/m.
| profil | kg/m | m per tonn | A, cm² | der |
| {k} | {v} | {h} | {a} | {n} |
03 · Størrelsesordener
04 · Måleinstrumenter
05 · Skriveregler
Serie · Teknisk tegning og CAD
huskelapper til hvert ark06 · Naboenheter
07 · Historisk del
Metervekt er en avledet størrelse: masse delt på lengde. Begge måles grovt. Kranvekten bommer med kilo per tonn, målebåndet med millimeter på 12 m, og buntens metervekt får en nøyaktighet på rundt 0,2 %. Det er nok til å se en minustoleranse på 3–5 %.
For ribbet armeringsjern er metervekten hovedegenskapen: tverrsnittsarealet bestemmes nettopp ut fra den, og «diameter 12» er nominell. En stang som er 6 % lettere enn tabellen, har 6 % mindre areal, og standarden underkjenner et slikt parti: i styrkeberegningen er arealet satt inn som nominelt.
Katalog over størrelser
hele registeret →De sju SI-grunnenhetene
En dråpe syre endrer saftens farge, salt farger flammen, vann fryser av et bank. Under dem alle Simetriums ark, etter fagområde og alfabetisk.
Åpne registeret →