Pascal
19. september 1648 gikk Florin Périer opp på Puy de Dôme med et glassrør fullt av kvikksølv. Forsøket hadde svogeren hans bedt om, Blaise Pascal. Nede i Clermont sto kvikksølvet på omtrent 71 cm. På toppen sank det 8,5 cm.
Slik viste det seg at kvikksølvet bærer vekten av luften over det. Jo høyere man kommer, desto mindre luft er over og desto lavere søyle. Vel tre hundre år senere fikk trykkenheten Pascals navn. Én pascal er en kraft på én newton per kvadratmeter. Det er svært lite: et papirark trykker på bordet med omtrent 0,8 Pa.
| Betegnelse | Pa |
| Definisjon | én newton per kvadratmeter · N/m² · kg·m⁻¹·s⁻² |
| Referanseverdier | normalatmosfære 101 325 Pa · 1 bar — 100 000 Pa · 1 Torr — 101 325/760 Pa |
| Innført | 1971, den 14. generalkonferansen for mål og vekt |
| Standarder | ISO 80000-4 · SI-brosjyren, 9. utg. · ISO 2533 (standardatmosfære) |
| Typiske verdier | 31 kPa — Everests topp · 101 kPa — havnivå · 110 MPa — bunnen av Marianergropen |
01 · Definisjon
Kraft delt på areal
Trykk p er en kraft F som virker vinkelrett på en flate, delt på flatens areal A. Én pascal er en kraft på én newton på én kvadratmeter. I SI-grunnenheter er det ett kilogram per meter per sekund i andre.
I en væske eller gass virker trykket like mye til alle kanter. Det er Pascals lov. Derfor trykker vannet i dypet på en batyskaf ikke bare ovenfra, men fra alle kanter. Hver tiende meter sjøvann legger til omtrent én atmosfære.
Hvorfor trugen bærer og stiletthælen synker
Et menneske står på snø. Den blå lasten er vekten, stilt inn med glidebryteren. Bare underlaget endres. Jo mindre areal, desto høyere trykk og desto dypere spor. Den stiplede linjen er snøoverflaten før man tråkket på den.
En dekktrykkmåler viser 2,2 bar. Det er overtrykk: hvor mye hardere luften i dekket trykker enn luften utenfor. Det absolutte trykket i dekket er omtrent 3,2 bar. Sier man ikke hvilket trykk man mener, blir feilen en hel atmosfære. Derfor skriver man det ut i dokumenter: «overtrykk 220 kPa».
Hva som skjer med en ballong, et beger og en chipspose
Til venstre et snitt gjennom verden: et fjell, havnivået og havet ned til bunnen av Marianergropen. Dybden er avsatt ujevnt, så de første titalls meterne synes. Dra gjenstanden opp eller ned, eller velg et sted med en knapp. I midten vises gjenstanden stort. De blå pilene er trykket fra vann eller luft: jo lengre de er, desto hardere trykker det. Den stiplede linjen er gjenstandens størrelse ved havnivå. Til høyre et manometer med logaritmisk skala. Rører man ingenting, kjører gjenstanden rundt til stedene selv.
Ved havnivå er trykket 101,3 kPa. Ta ballongen under vann eller opp i fjellet.
02 · Omregning
| Enhet | Verdi | Hvor den forekommer |
|---|---|---|
| {n} | {v} | {note} |
Én hektopascal er lik én millibar. Derfor byttet værtjenestene enhet uten å endre tallene: 1013 mbar ble til 1013 hPa.
Torr og millimeter kvikksølv skiller seg med mindre enn en milliondel.
Tall på dekk i psi og bar er overtrykk. Man må legge til én atmosfære.
03 · Størrelsesordener
04 · Måleinstrumenter
05 · Skriveregler
06 · Naboenheter
07 · Historisk del
Normalatmosfæren er ikke en måling, men en avtale. I 1954 fastsatte den 10. generalkonferansen for mål og vekt den til nøyaktig 101 325 Pa. Tallet kommer fra den gamle definisjonen: en kvikksølvsøyle på 760 mm ved 0 °C og normal tyngdeakselerasjon.
Derfor er også torr, én sjuhundreogsekstidel av en atmosfære, et eksakt tall. Millimeter kvikksølv regnes ut fra kvikksølvets tetthet og skiller seg fra torr med mindre enn en milliondel. For legen og meteorologen er det ingen forskjell, for metrologen er det det.
Katalog over størrelser
hele registeret →De sju SI-grunnenhetene
En dråpe syre endrer saftens farge, salt farger flammen, vann fryser av et bank. Under dem alle Simetriums ark, etter fagområde og alfabetisk.
Åpne registeret →