Helning 1:5
En kile 1:5 ble slått inn under maskinstativet, lasten ble lagt på, og hammeren ble fjernet. Med tørre flater blir kilen stående. Det holder med en dråpe olje — så spretter den ut igjen med et smell. Helning 1:5 har vinkelen 11,3°, og kilen holder så lenge vinkelen er mindre enn to friksjonsvinkler. For tørt stål er det rundt 11,4°: marginen er en tidel av en grad.
Helning er forholdet mellom stigningen og lengden den skjer over, et tall uten enhet. 1:5 betyr: for hver 5 mm lengde stiger flaten 1 mm. Helning regnes på én flate, og det skiller den fra konisitet, som regnes på diameteren, altså på to flater samtidig. Derfor har en konus med mantellinjer i helning 1:10 konisitet 1:5.
| Betegnelse | i — helning, skrives ∠1:n · β — flatens vinkel mot basen |
| Definisjon | i = (H − h) / l = tg β; konisitet C = 2i |
| Skrivemåte | GOST 2.307: symbolet ∠ foran forholdet; i byggfaget — %, ‰ eller grader |
| Kilens selvlåsing | kilen holder selv hvis β < 2ρ: tørt stål μ ≈ 0,1 — opptil 11,4°, smurt — opptil 5,7° |
| Mekanisk fordel | uten friksjon 1/i: kilen 1:5 skyves med 5 ganger mindre kraft enn den løfter |
| Typiske verdier | skråkile 1:100 · justerlist for føring 1:50 · støpeslipp 1:20 · U-profilflens 1:10 · smedkile 1:5 |
01 · Definisjon
Stigning på én flate over en lengde
Helning angis for én flate i forhold til en annen — basen. På tegningen settes symbolet ∠ og forholdet på hyllen til henvisningslinjen; den spisse vinkelen i symbolet viser hvilken vei flaten faller. Sammen med helningen angis to mål, vanligvis høyden ved den tykke enden og lengden; det tredje beregnes.
En kile er et skråplan formet som en maskindel: skyvekraften F gir en kraft på rundt F/i på flaten. Prisen er vandring: for å løfte lasten 1 mm må kilen 1:5 skyves 5 mm. Den samme lasten presser kilen ut igjen, og bare friksjonen holder den. Så lenge flatevinkelen er mindre enn summen av to friksjonsvinkler, blir kilen stående av seg selv.
Helning mot friksjon
Radene — standardhelninger. Stolpen — flatevinkelen β, den loddrette streken — selvlåsingsgrensen 2ρ for valgt friksjon. Blå kiler holder selv, røde presses ut av lasten.
Fem kiler, tre friksjoner, én last
Hovedhandlingen er knappen «Start kontrollen». Først går måleuret langs den skrå flaten og måler stigningen over lengden — det er nettopp helningen. Så slås kilen med hammer inn i spalten under den øvre blokken, og blokken løftes. Lasten legges på, og hammeren fjernes. Er flatevinkelen mindre enn to friksjonsvinkler, blir kilen stående; er den større, presser lasten den ut, og blokken synker. Under scenen velger du kile — skråkile 1:100, justerlist for føring 1:50, monteringskile 1:20, kilejekk 1:10 eller smedkile 1:5 — og friksjonen på flatene: tørt, stål mot stål eller smurt. Glidebryteren spoler kontrollen.
—
02 · Omregning
Rask regning: helning 1:n er 100/n % og omtrent 57,3/n grader. 1:5 — 20 % og 11,3°, 1:20 — 5 % og 2,9°, 1:100 — 1 % og 0,57°.
Prosent og grader skiller lag fort: 100 % er 45°, ikke 90°. Trafikkskiltet «12 %» er rundt 6,8°; en trapp 1:1,6 er allerede 32°.
| i | β | % | der |
| {k} | {v} | {h} | {n} |
03 · Størrelsesordener
04 · Måleinstrumenter
05 · Skriveregler
Serie · Teknisk tegning og CAD
huskelapper til hvert ark06 · Naboenheter
07 · Historisk del
Helning er, som konisitet, forholdet mellom to lengder, og den måles med to lengder: vandring langs flaten og stigning. Måleurets feil på 0,01 mm over 100 mm vandring gir en helningsfeil på 10⁻⁴. For kilen 1:5 er det 0,05 %, for skråkilen 1:100 allerede 1 %: en slak helning er vanskeligere å måle.
Selvlåsing er ikke en egenskap ved geometrien alene, men ved paret «helning og friksjon». Friksjonskoeffisienten stål mot stål varierer fra 0,08 til 0,2 avhengig av renhet og smøring, så kiler som skal holde, lages med stor margin — 1:100 for skråkilen. Kilen 1:5 velges tvert imot når den skal kunne slås ut: den arbeider på grensen.
Katalog over størrelser
hele registeret →De sju SI-grunnenhetene
En dråpe syre endrer saftens farge, salt farger flammen, vann fryser av et bank. Under dem alle Simetriums ark, etter fagområde og alfabetisk.
Åpne registeret →