Størrelsen på en spore skrives i mikrometer: liten gresk µ og liten m. Den gamle betegnelsen µ uten m (mikron) ble avskaffet i SI i 1967, men forekommer i gamle bestemmelsesbøker. Kvotienten Q skrives med latinsk stor bokstav, lengde og bredde med store L og W eller små l og w.
Sporens Q er verken en krets' godhetstall eller en strøm. Det er rett og slett forholdet mellom lengde og bredde, uten enhet. Sporestørrelse må ikke forveksles med avtrykkets farge: to sopper med samme hvite avtrykk kan ha sporer som er dobbelt så ulike. Og en strek på okularskalaen er ikke en mikrometer før skalaen er kalibrert.
Øverst ses en hatt i tverrsnitt, og fra skivene faller sporer, hver med sin egen hastighet. Nederst trer avtrykket fram på papiret. I buken på bokstaven Q ligger mikroskopets synsfelt og én spore. Konturen er vekselvis skarp og uskarp, som når man justerer skarpheten. En markør følger sporens lengde og når streken 8,6 µm. Okularskalaen under den forskyves som om den ble ført fram til sporen.
Enhetsark
mykologi rev. 2026-10Sporestørrelse og kvotienten Q L × W, µm · Q = L/W
Brøkdel av en SI-enhet · størrelse: sporens lengde og bredde i µm, forholdet mellom dem er dimensjonsløst
Hvorfor man kjenner igjen en sopp på støv som ikke kan sees med det blotte øye
Soppsankeren skjærer av hatten og legger den med skivene ned på et ark, halvt hvitt og halvt svart. Over settes et glass, og så står det over natten. Om morgenen ligger det et mønster av tynne stråler under hatten: hvitt, rosa, brunt eller svart. Det er millioner av sporer som har falt fra skivene.
Avtrykkets farge innsnevrer søket, men avgjør det ikke. Det gjør mikroskopet. Med et objektiv som forstørrer 1000 ganger ser man hver spore og kan måle den: lengde L, bredde W og forholdet mellom dem Q. Hos grønn fluesopp er sporene nesten runde, omtrent 9 × 8 µm. Hos østerssopp er de avlange som riskorn, 10 × 4 µm.
Én enkelt spore beviser ingenting: de er forskjellige selv innenfor ett avtrykk. Derfor måler man 20—30 sporer og oppgir spredningen. En beskrivelse i en flora ser slik ut: «8—10 × 7—9 µm, Q = 1,1—1,2». Med disse tallene kan man skille to utad like sopper sikrere enn på hatten.
01 · Definisjon
lengde · bredde · kvotient · spredningEn spore er én celle som en ny sopptråd vokser ut av. Hos de fleste hattsoppene ligner den et lite egg eller et sædkorn. Lengden L måler man langs den lange aksen, bredden W på tvers, der den er bredest. Den lille spissen som sporen satt fast med på basidien, regnes ikke med i lengden.
Kvotienten Q er lengden delt på bredden. Den beskriver formen, ikke størrelsen: en stor og en liten rund spore har samme Q, omtrent 1. Mykologer benevner formen etter Q med ord: kuleformet, bredt ellipsoid, ellipsoid, avlang, sylindrisk. Grensene mellom ordene er konvensjonelle, men alment anerkjent.
Sporer fra samme sopp er forskjellige, som kornene i ett aks. Derfor måler man et utvalg og oppgir ytterverdiene. Vanligvis skriver man slik: i parentes de sjeldneste ytterverdiene, uten parentes den egentlige spredningen. Gjennomsnittet og Q regnes ut fra det samme utvalget.
Mål tretti sporer og bestem soppen
Til venstre ses avtrykket av den valgte soppen på papir. Til høyre mikroskopets synsfelt: sporer fra dette avtrykket og okularskalaen. Knappen «Mål» fører skalaen fram til neste spore: markøren løper over lengden og bredden, og tallene havner i tabellen. «Mål 30» tar et utvalg med én gang. Objektivskyveren endrer forstørrelsen og dermed verdien av en strek. Slår du av kalibreringen, blir alle størrelser feil med samme andel, mens Q forblir uendret. Grønt viser skalaen og målingen, plommefarget sporene, rødt kalibreringsfeilen og overskridelse av artens spredning. Nederst er det tre visninger. «Synsfelt» — selve sporene. «L og W» — hver målt spore som et punkt, ved siden av skyene for fem arter. «Q» — et histogram over forholdet mellom lengde og bredde.
Skalastrekens verdi avhenger av objektivet
Okularskalaen er tegnet inne i okularet, og strekene er alltid like for øyet. Men gjenstanden under den forstørres av objektivet. Derfor tilsvarer én strek 2,5 µm med objektiv 40× og 1 µm med 100×. Strekens verdi bestemmes med et objektmikrometer — et glass med en nøyaktig skala på 1 mm delt i 100 deler. Kontrollerer man den ikke, forskyves hele utvalget. Slå av kalibreringen og sammenlign: lengde og bredde blir annerledes, men Q endres ikke, fordi feilen strekker begge aksene like mye.
02 · Omregning
okularstreker · arter side om side · avtrykkets fargeFra skalastreker til mikrometer
Skriv inn antall streker på okularskalaen eller en størrelse i mikrometer og velg objektiv. Den første fanen regner om det ene til det andre og viser hvor mye det er i andre lengdeenheter. Den andre setter sporene fra de fem soppene i scenen side om side. Den tredje samler fargene på avtrykkene og slektene de hører til.
Huskeregel: med objektiv 100× og okular 10× er én strek på standardskalaen omtrent 1 µm. Men det er bare en størrelsesorden; den nøyaktige verdien gir kalibreringen.
Et lysmikroskop skiller ikke detaljer mindre enn 0,2 µm. For en spore på 10 µm i lengde er det 2 % — ikke mye. For en spore på 3 µm er det allerede 7 %, og Q for en slik spore er dårligere kjent. Derfor oppgir man færre desimaler for små sporer i beskrivelsen.
| {k} | {v} | {note} |
{text}
04 · Måleinstrumenter
avtrykk · mikrometer · Melzers reagens · kameraFra et ark papir til okularskalaen
Sporeavtrykk
Hatten legges med skivene ned på et ark, halvt hvitt og halvt svart, og dekkes til mot trekk. Etter noen timer ligger det et mønster under den. Hvite sporer ses på den svarte halvdelen, mørke på den hvite. Avtrykkets farge er det første kjennetegnet ved bestemmelsen. Et skrap fra samme ark kommer under mikroskopet: da hører sporene helt sikkert til akkurat denne soppen.
Objektmikrometer og okularskala
Et objektmikrometer er et objektglass med en millimeter påtegnet, delt i 100 deler. Det legges på objektbordet, og i synsfeltet ser man straks to skalaer: den nøyaktige på glasset og den relative i okularet. De legges oppå hverandre, og man teller hvor mange okularstreker som går på den kjente lengden. Slik finner man skalastrekens verdi for hvert objektiv — én gang og for lang tid.
Melzers reagens
Størrelse er ikke det eneste man måler på en spore. En dråpe jodløsning med kloralhydrat legges på preparatet. Sporene hos noen sopper blir blå eller svarte — de kalles amyloide — hos andre forblir de gule. Hos fluesoppene i gruppen rundt grønn fluesopp er sporene amyloide. Reaksjonen skrives i beskrivelsen ved siden av størrelsen: «8—10 × 7—9 µm, amyloide».
Kamera og program
I dag fotograferes sporer ofte med et kamera på mikroskopet. Programmet tilpasser en ellipse til hver spore og skriver straks ned lengde, bredde og Q. Det må kalibreres på samme måte, med et objektmikrometer. Den største fella er sporer som ligger på siden eller henger sammen: dem må man utelukke for hånd, ellers blir Q for lav.
05 · Skriveregler
spredning · ytterverdier · Q og nLengden skrives først, bredden som nummer to
Sporens størrelse skrives som «lengde × bredde» med enheten til slutt. Spredningen skrives med tankestrek, sjeldne ytterverdier i parentes. Q skrives for seg, også som spredning eller gjennomsnitt. Antallet målte sporer angis med bokstaven n.
Bredden kan ikke være større enn lengden: den lange aksen kommer alltid først. Mikron µ er avskaffet, man skriver µm og setter enheten én gang til slutt. Q har ingen enhet. Ett enkelt tall uten bredde beskriver ikke formen. Fire desimaler er meningsløse når mikroskopet skiller 0,2 µm. Og okularstreker uten skalastrekens verdi er ingen størrelse.
06 · Naboenheter
mykologi og lengdeEn mikrometer er en milliondel av en meter. Sporene som falt på papiret, er begynnelsen på hele linjalen: av hver kan det vokse et mycel som på et døgn legger til millimeter og på tusenvis av år dekker hundrevis av hektar. Og sporens utskyting fra skiven er en egen mekanikk med en hastighet i meter per sekund.
1 µm = 10⁻⁶ m.
Hva som vokser ut av en spore på et døgn.
Bullers dråpe og en akselerasjon på tusenvis av g.
07 · Historisk del
arkiv · fra Micheli til MelzerHvordan sporer ble soppens hovedkjennetegn
{title}
{text}
Avtrykket bevarer sporer, ikke størrelse
Et sporeavtrykk er en praktisk prøve. Det kan tørkes, legges i en herbariekonvolutt og etter et halvt århundre igjen legges under mikroskopet. Sporene endrer seg nesten ikke: veggen deres er holdbar. Derfor kan en størrelse i en gammel beskrivelse kontrolleres på det samme materialet.
Men selve størrelsen avhenger av hvordan den er målt. I vann, i lut og i Melzers reagens gir den samme sporen litt forskjellige mål. Umodne sporer fra skiven er mindre enn de som allerede har falt. Derfor oppgir en god beskrivelse preparatets medium og at sporene er tatt fra et avtrykk. Den samme metoden er viktigere enn den siste desimalen.
Til høyre vises hvordan en spore forlater soppen. Ved basen samler det seg en vanndråpe. Dråpen smelter sammen med hinnen på sporens overflate, tyngdepunktet forskyves brått, og sporen slynges bort. Slik løsner den fra skiven og faller ned på papiret.
De sju SI-grunnenhetene
Katalog over størrelser
Mykologi · 12 enhetsark
En dråpe syre endrer saftens farge, salt farger flammen, vann fryser av et bank. Under dem alle Simetriums ark, etter fagområde og alfabetisk.
Åpne registeret →