SIMETRIUM SIMETRIUM .COM 1 V · 1 J/C
avledet · J/C
NB|36 språk
0q 1 C · U 1 V1 J SYMBOL PLATE 1 V · 1 J/C K_J 483 597,848 4 GHz/V CGPM 2018 · ISO 80000-6
Store bokstaver
Stor V, til ære for Volta. Navnet skrives med liten: volt. Med prefiks: mV, kV, MV.
Ikke forveksle
V er volt, v er fart. 230 V er en spenning, 230 W en effekt. V·A er tilsynelatende effekt.
På platen er bokstaven V bygd av skiver, slik som Voltas søyle: sink, kobber og tøy dynket i saltvann. En kobberfylling stiger opp gjennom bokstavene nedenfra — slik vokser potensialet fra par til par, og i tøyet stiger det opp bobler. Øverst forbinder en ledning endene av bokstaven gjennom et voltmeter, elektroner løper langs ledningen, og viseren når det grønne merket. Til venstre for bokstaven rykker et froskelår, som hos Galvani, til høyre lyser en lyspære. Nederst viser et merke at en coulomb som går gjennom én volt, får én joule.
Enhetens pass · elektrisk spenning

Volt

Avledet SI-enhet · størrelse: spenning, potensialforskjell, elektromotorisk spenning

I 1791 berørte Luigi Galvani et froskelår med to forskjellige metaller, og låret rykket til. Galvani mente at elektrisiteten satt i selve frosken. Alessandro Volta mente at det var metallene som gjorde det. For å vise det bygde han i 1800 en søyle av kobber- og sinkskiver med tøy dynket i saltvann imellom. Søylen ga strøm helt uten frosk.

Det var det første batteriet. Enheten for spenning ble oppkalt etter Volta i 1881. Én volt er én joule per coulomb: så mye energi får hver coulomb ladning når den går gjennom kilden. Et AA-batteri gir 1,5 V, en stikkontakt 230 V og ledningene i en kraftlinje flere hundre kilovolt.

BetegnelseV
Definisjonjoule per coulomb · J/C · W/A · kg·m²·s⁻³·A⁻¹
ReferanseverdierK_J — 483 597,848 4 GHz/V · Weston-element — 1,018 64 V · 1 eV — 1,602·10⁻¹⁹ J
Innført1881, Den internasjonale elektrikerkongressen · i SI siden 1960
StandarderISO 80000-6 · IEC 60050-131 · SI Brochure 9th ed.
Typiske verdier1,5 V — batteri · 230 V — stikkontakt · 400 kV — kraftlinje
Til omregningen Til Galvanis frosk
01 · Definisjon

En joule for hver coulomb

Spenningen U viser hvor mye energi en ladning får eller gir fra seg når den flytter seg fra ett punkt i en krets til et annet. Én volt er én joule per coulomb. Et batteri på 1,5 V gir hver coulomb halvannen joule, og en lyspære i kretsen tar dem og gjør dem om til lys og varme.

Spenning måles alltid mellom to punkter. Et voltmeter kobles til begge endene av en strekning, ikke inn i et brudd i kretsen. Strømmen gjennom strekningen er spenningen delt på resistansen — det er Ohms lov.

U — spenning, V · E — energi, J · Q — ladning, C · P — effekt, W · I — strøm, A · R — resistans, Ω · e — elementærladning
Dimensjon
M L² T⁻³ I⁻¹
effekt per strøm
Elektronvolt
1,602·10⁻¹⁹ J
elektron gjennom 1 V
Paret kobber — sink
1,10 V
etter spenningsrekken
Interaktiv · én vannkoker, ulike spenninger

Hvorfor kraftlinjer går med hundrevis av kilovolt

Vannkokeren trenger en effekt på 2 kW. Den kan overføres med liten strøm ved høy spenning eller med stor strøm ved lav spenning. Effekt er spenning ganget med strøm. Ledningen fra kilden til vannkokeren har en resistans på 1 Ω, omtrent som 60 m kobberleder med tverrsnitt 1 mm². De blå prikkene er strømmen: jo raskere de går, desto større er den. Ledningen blir rød av varmen som går tapt i den.

venstre: kilde · høyre: vannkoker 2 kWledning 1 Ω · tap — I²R
Strøm
Tap i ledningen
Andel tap
av det som gikk ut fra kilden

Volt og elektronvolt

Et elektron som går gjennom en spenning på 1 V, får energien 1 eV — én elektronvolt. Det er et praktisk mål for atomer og partikler. Et foton av grønt lys bærer omtrent 2,3 eV, et røntgenfoton titusenvis, og protonene i Large Hadron Collider 6,8 TeV.

Interaktiv · Voltas søyle, 1800

Par for par, volt for volt

Til venstre står søylen: nedenfra og opp sink, kobber og tøy dynket i saltvann, par etter par. Ved siden av står potensialtrappen: hvert par løfter potensialet ett trinn, og inne i tøyet synker det litt mens det går strøm. En ledning går fra toppen av søylen gjennom en bryter til belastningen og tilbake til bunnen. De blå prikkene er elektroner: de går fra sinken gjennom belastningen til kobberet. Til høyre er et voltmeter koblet til endene av søylen. Mens det går strøm, samler det seg hydrogenbobler på kobberet, og spenningen synker sakte. Klikk på scenen for å slutte eller bryte kretsen.

venstre: søyle og potensialtrapp, Vhøyre: voltmeter over søylens ender · tall etter spenningsrekken, uten korreksjoner
Par i søylen
Metallene i paret
Belastning
Forsøk
Søylens ems
—
—
Over belastningen
—
—
Strøm
—
—
Effekt
—
—
Bobler
—
—

Legg til par og følg med på voltmeteret.

02 · Omregning
I volt
EnhetVerdiHvor den forekommer

En nervecelle i hvile holder omtrent −70 mV over en membran som er 5 nm tykk. Feltet i den er omtrent 14 MV/m.

Et bilbatteri på 12 V gir hver coulomb 12 J. Startmotoren trekker hundrevis av ampere — flere kilowatt.

Statvolt fra CGS-systemet er nesten 300 V, nærmere bestemt 299,792 458 V.

03 · Størrelsesordener
Spenning fra 10⁻⁹ til 10¹⁰ V, logaritmisk skala

04 · Måleinstrumenter
V
viservoltmeter
Inni sitter en spole i feltet fra en magnet og en stor resistans. Strømmen gjennom spolen er proporsjonal med spenningen, og spolen dreier viseren.
1,018
potensiometer
En glider beveger seg langs en kalibrert tråd til galvanometeret viser null. Da er spenningen sammenlignet med et normalelement, og det går ingen strøm gjennom det.
1,502
digitalt multimeter
En omformer sammenligner spenningen med en intern referansekilde og regner ut resultatet i sifre. Inngangsresistansen er omtrent 10 MΩ.
IU
Josephson-normal
Superledende overganger under mikrobølger gir spenning i jevne trinn på f/K_J. En kjede av tusenvis av overganger holder 1 V og 10 V.
05 · Skriveregler
Riktig
1,5 V, 230 V, 12 kV — mellomrom, stor V, liten k
nettspenning 230 V, 50 Hz
hvilepotensial −70 mV
partikkelenergi 6,8 TeV — det er elektronvolt, ikke volt
Galt
1.5v, 230 v, 12 KV
230 W, når det er snakk om spenning
220 В i internasjonal tekst
«voltstyrke» i en standard — skriv «spenning»
06 · Naboenheter
07 · Historisk del
Weston-element · 1893
Metrologisk merknad

Siden 1990 har volten blitt holdt med Josephson-overganger. En superledende overgang under mikrobølger med frekvens f gir spenning i strenge trinn på f/K_J, der K_J = 2e/h er Josephson-konstanten. Siden 2019 er den eksakt: 483 597,848 4 GHz/V. En kjede av titusenvis av overganger gir 10 V med en usikkerhet på milliarddeler.

Før det var normalen Westons normalelement — en kadmium-kvikksølv-beholder formet som bokstaven H. Ved 20 °C ga det 1,018 64 V. Den internasjonale volten fra 1908 viste seg å være 0,034 % større enn dagens.

Josephson-overgang
Katalog over størrelser
hele registeret →
grunnlaget · 7 enheter

De sju SI-grunnenhetene

Registerets laboratorium: et glass kålsaft, en brenner, et glass vann på en kald plate og et tannhjulsgir
Register · alle størrelser på én side
Laboratoriet ved inngangen til registeret

En dråpe syre endrer saftens farge, salt farger flammen, vann fryser av et bank. Under dem alle Simetriums ark, etter fagområde og alfabetisk.

Åpne registeret →
08 · Ditt språk
hver lenke fører til en ekte språkside

Les på ditt eget språk

oversatt og korrekturlestråoversettelsei kø