SIMETRIUM .COM C → sopp · N → tre mykologi
basis: kg · m · s
NB|36 språk
SYMBOL PLATE C_f = 16,7 % NPP 91 g C/(m²·a) C 16,7 %030 %¹³C +2 d ISO 10694 · δ¹³C VPDB
Store bokstaver

Karbon i en enhet skrives med stor C etter antall gram: g C/m². Det er gram karbon, ikke gram sukker eller tørrvekt. Strømmen per år skrives g C/(m²·a), der a er år. Andelen oppgis i prosent av NPP — primærproduksjonen etter plantens eget åndedrett.

Ikke forveksle

Ikke bland andelen av NPP med andelen av hele fotosyntesen GPP: den andre er halvparten så stor. Ikke bland gram karbon med gram CO₂: ett gram karbon er 3,67 gram CO₂. Og strøm per år med lager: myceliet kan veie mindre enn karbonet som har gått gjennom det i løpet av en sesong.

Hva skiltet viser

Sola pulserer over grana. Ravfargede sukkerdråper siger ned langs stammen og roten til bokstaven C. Bokstaven er soppkappen rundt en rotspiss. Fra den åpne siden går dråpene videre langs hyfene ut i jorda. Motsatt vei stiger grønne nitrogenpartikler langs de samme hyfene opp til treet. Til høyre stiger merket på skalaen til 16,7 % og lyser opp. Opptakslyset blinker.

Enhetsark
mykologi rev. 2026-10

Mykorrhiza %, g C/(m²·a)

Avledet SI-enhet · størrelse: karbonstrømmen fra plante til sopp per arealenhet og dens andel av produksjonen

Grana betaler soppen med sukker

I 2001 fjernet svenske skogbrukere en smal ring bark fra furuer. Trærne døde ikke med en gang: vannet steg fortsatt til nålene. Men sukkeret fra nålene nådde ikke lenger røttene. Etter to måneder ga jorda under disse furuene fra seg nesten halvparten så mye karbondioksid som under nabotrærne.

Halvparten av den gassen pustet røttene ut sammen med soppene på dem. Rotspissene hos gran og furu er kledd i en soppkappe. Fra den går hyfer ut i jorda. Soppen får sukker av treet og gir til gjengjeld nitrogen, fosfor og vann, som den samler fra et enormt jordvolum. En slik allianse kalles mykorrhiza.

Alliansens pris måles med to tall. Det første er andelen: hvor mange prosent av treets nettoproduksjon som går til soppen. Det andre er strømmen: hvor mange gram karbon soppen får per år fra en kvadratmeter skog. I granskog er det i størrelsesorden en sjettedel av produksjonen, omtrent 90 g C per kvadratmeter per år.

Betegnelsef — andel, C_f — strøm til soppen
Enheter% av NPP · g C/(m²·a)
Granskog, arkets modell16,7 % NPP · 91 g C/(m²·a)
Utvekslingtreets karbon mot soppens nitrogen og fosfor
Sammenheng mellom enheter1 g C = 3,67 g CO₂ = 2,5 g glukose
Typiske verdier5 — tundra · 91 — granskog · 200 — tropisk regnskog, g C/(m²·a)
Til omregningen Til den historiske delen
01 · Definisjon
fotosyntese · respirasjon · soppens andel

I løpet av et år binder en skog mye karbon fra lufta. Denne bruttofotosyntesen kalles GPP. Omtrent halvparten bruker treet straks på sitt eget åndedrett. Resten — netto primærproduksjon NPP — går til tilvekst av ved, nåler og røtter og til betaling av soppene.

Mykorrhizaens andel er karbonstrømmen til soppene delt på NPP. Den uttrykkes i prosent. Selve strømmen uttrykkes i gram karbon per kvadratmeter per år. Karbon regnes for seg, atskilt fra de andre atomene, slik at sukker, ved og utåndet gass kan legges sammen i de samme enhetene.

Andelen er ikke konstant. Når det er mye tilgjengelig nitrogen i jorda, tar treet det selv og betaler soppen mindre. Når det er lite nitrogen, øker andelen. Derfor reduserer gjødsel og nitrogennedfall mykorrhizaen, mens den er mest raus på de fattige nordlige jordene.

GPP — bruttofotosyntese · R_a — plantens respirasjon · NPP — nettoproduksjon · C_f — strøm til soppen · alle i g C/(m²·a)
M·L⁻²·T⁻¹
strømmens dimensjon
× 44/12
fra gram C til gram CO₂
≈ 1/2
NPP av GPP hos trær
Tabell · typer mykorrhiza
typemed hvemandel av NPP
Andelene er størrelsesordener etter oversikter; i en bestemt skog avhenger de av jorda og året. Orkideer får selv karbon fra soppen i begynnelsen av livet.
Interaktivt · sukker nedover, nitrogen oppover

Hvor mye treet betaler soppen

Øverst ses planten og jorda i tverrsnitt. De ravfargede dråpene er sukker som går fra bladene til røttene og videre til soppen. De grønne partiklene er nitrogen som soppen gir til planten. Fiolett viser soppen: kapper på rotspissene og hyfer i jorda. Med glidebryterne stiller du inn lys, nitrogen i jorda og fuktighet. «Ringbarking» fjerner en ring bark: sukkeret stopper ved snittet. «¹³C-merke» sender inn en porsjon merket karbon, og man ser hvor raskt den når soppen. Nederst er det tre visninger. «Strøm» — hvor karbonet fordeler seg. «¹³C-merke» — hvor merket befinner seg, dag for dag. «Nitrogen» — hvordan soppens andel synker når det blir mer nitrogen i jorda.

Markeringer:

Forklaring · hvorfor treet går med på det

Hyfen er hundre ganger tynnere enn roten

En fin granrot er omtrent en halv millimeter tykk. En hyfe er omtrent tre mikrometer. Av samme mengde karbon kan soppen få mye mer lengde og nå et mye større jordvolum. Derfor lønner det seg for treet å betale soppen i stedet for å bygge røtter selv — så lenge det er lite nitrogen. Tilsett nitrogen med knappen «×2 nitrogen»: soppens andel synker, fordi treet da begynner å ta nitrogenet direkte.

02 · Omregning
karbon · CO₂ · sukker · planetens skala

Fra gram karbon til tonn CO₂

Skriv inn strømmen til soppen i en vilkårlig enhet. Den første fanen regner den om til karbon, CO₂, glukose og andel av granskogens produksjon. Den andre viser andel og strøm i ulike skoger etter arkets modell. Den tredje regner strømmen fra en kvadratmeter om til skalaen hektar, land og planet.

Strøm er ikke lager

Mye karbon går gjennom soppene, men lite blir igjen. Det meste puster soppen ut igjen i løpet av dager og uker, noe går til organisk materiale i jorda. Derfor betyr 90 g C per år ikke at det hvert år kommer 90 g C til i jorda.

Omregningstabell
03 · Størrelsesordener · karbonstrøm til sopper, g C/(m²·a)

strøm, g C/(m²·a), logaritmisk skala

04 · Måleinstrumenter
¹³C-kammer · massespektrometer · ringbarking · minirhizotron

Karbonet merkes og spores opp etterpå

¹³CO₂ kammer i 1—3 hetterpå leter man etter merketi nåler, røtter, sopper
gjennomsiktig kammer over treet og en flaske med merket gass

Kammer med ¹³C-merke

Et ungt tre dekkes med et gjennomsiktig kammer og får i noen timer luft med karbondioksid av den tunge isotopen ¹³C. Treet binder den på samme måte som vanlig karbondioksid. Deretter tas det med jevne mellomrom prøver av nåler, røtter, hyfer og gassen jorda puster ut. Av hvor og når merket dukker opp, ser man hvor stor del av karbonet som har gått til soppene, og på hvor mange dager.

ovn 1000 °C magnet 444546 δ¹³C +412 ‰
massespektrometer: CO₂-strålen deles etter masse 44, 45, 46

Isotopforholds-massespektrometer

Prøven brennes, og alt karbonet i den blir til CO₂. Molekylene akselereres og ledes gjennom en magnet. Tunge molekyler med ¹³C bøyer av litt mindre og treffer en nabodetektor. Ut fra forholdet mellom strømmene i detektorene beregner instrumentet hvor mange ganger mer tungt karbon prøven inneholder enn standarden. Tallet skrives i promille som δ¹³C.

100 %46 % sukkeret samler segover snittetjordrespirasjonetter 1—2 måneder
stamme med fjernet barkring og sensor for jordrespirasjon

Ringbarking

Sukker går nedover i det tynne laget under barken, mens vann stiger opp i veden. Fjerner man en ring bark fra stammen, stopper sukkeret ved snittet, mens vannet fortsetter. Treet lever ennå, men røttene og soppene får ikke mer karbon. Av hvor mye jordrespirasjonen faller, kan man se hvor stor del av den som kom fra røtter og sopper.

ett bilde i uka
gjennomsiktig rør i jorda og et kamera som kjører inni

Minirhizotron

Et gjennomsiktig rør graves skrått ned i jorda. Inni kjører et lite kamera som én gang i uka fotograferer veggen på de samme dypene. På bildene kan man se hvordan røtter vokser og dør, og hvordan hyfer spirer fram. Ut fra antallet og lengden på hyfer på bildene anslås det hvor mye karbon soppen legger i vekst, og hvor raskt den mister det.

05 · Skriveregler
karbon · tidsrom · grunnlag for andelen

Man skriver at det er karbon, for hvilket tidsrom, og hva andelen er regnet av

Strømmen skrives i gram karbon, med bokstaven C etter grammet, og med angivelse av tidsrommet. Andelen skrives sammen med det den er regnet av: av NPP, av GPP eller av fotosyntesen på merkedagen.

Riktig
C_f = 91 g C/(m²·a)
f = 16,7 % NPP
0,91 t C/(ha·a)
334 g CO₂/(m²·a)
δ¹³C = +412 ‰ VPDB
8 % GPP
Galt
C_f = 91 g/m²
f = 16,7 % karbon
0,91 t/ha
91 g CO₂/(m²·a)
δ¹³C = 412 %
16,7 % GPP

Uten bokstaven C og uten tidsrom er det uklart hva gramene er gram av, og over hvor lang tid. «Prosent karbon» sier ikke hva det er regnet av. 91 g karbon er 334 g CO₂, ikke 91. Avviket i isotopsammensetning skrives i promille, ikke i prosent, og standarden oppgis. Og andelen av GPP er omtrent halvparten så stor som den samme andelen av NPP.

06 · Naboenheter
mykologi

Karbonet treet gir til soppen, blir til mycel — massen per hektar regnes ut av det nærliggende arket. Hvor raskt hyfene vokser ut, viser arket om mycelvekst. Og om målet for karbon som stoff — mol — forteller SI-grunnenheten.

kg/ha
Mycel og fruktlegeme

Hvor det betalte karbonet blir av.

K_r
Myceliets vekst

Kanten av kolonien, mm/d.

mol
Mol

12 g karbon er ett mol atomer.

07 · Historisk del
arkiv · fra «sopprot» til 13 gigatonn

Hvordan alliansens pris ble regnet ut

Metrologisk merknad

Ett gram karbon er ikke ett gram sukker

3 mg prøve
tinnkapsel med prøve

Sukkeret glukose består av karbon, hydrogen og oksygen. Karbonet utgjør 72 deler av 180. Derfor er ett gram karbon to og et halvt gram glukose. Og hvis det samme karbonet pustes ut av sopper, blir det 3,67 gram CO₂.

For ikke å blande det sammen regner man i økologien om alt karbon til ett eneste mål — gram av selve karbonet. En prøve av nåler, rot eller jord pakkes inn i en tinnkapsel og brennes ved tusen grader. Alt karbonet blir til CO₂, og instrumentet teller mengden. Slik bestemmer standarden ISO 10694 karbon i jord.

Til høyre er den samme tanken på en vekt. På den venstre skålen ligger 2,5 gram sukker, på den høyre 1 gram karbon som finnes i det. Vekten er ikke i balanse, men regnskapet i gram karbon går opp.

2,5 g sukker1 g C
sukker mot karbonet i det
grunnlaget · 7 enheter

De sju SI-grunnenhetene

Katalog over størrelser
Mykologi og karbon · 12 pass
Registerets laboratorium: et glass kålsaft, en brenner, et glass vann på en kald plate og et tannhjulsgir
Register · alle størrelser på én side
Laboratoriet ved inngangen til registeret

En dråpe syre endrer saftens farge, salt farger flammen, vann fryser av et bank. Under dem alle Simetriums ark, etter fagområde og alfabetisk.

Åpne registeret →
08 · Ditt språk
hver lenke fører til en ekte språkside

Les på ditt eget språk

oversatt og korrekturlest råoversettelse i kø