Masse per areal skrives i gram per kvadratmeter, g/m², eller i kilogram per hektar, kg/ha. En stor M med senket skrift er masse: M_myc for mycelet, M_fr for fruktlegemene. Hyfenes lengde i jorda skrives med liten L, i meter per gram jord.
Tørrmasse og våtmasse er ikke det samme: i en fersk sopp er ni tiendeler vann. Skill også mellom mycelets masse og soppavlingens masse: avlingen regnes per sesong, mycelet på prøvetakingsdagen. Og ikke bland sammen hektaren og «ett mycel per hektar»: ett individ kan oppta noen meter eller hundrevis av hektar.
Over strølaget vugger en korallsopp, fra spissene på grenene stiger sporer opp. Under bakken brer hvite hyfer seg ut fra foten, går rett gjennom bokstavene kg/ha og når en granrot. Til høyre går borets rør ned i jorda, merket på skalaen synker til 15 cm og blinker. Øverst er det en vekt: skålen med hyfer veier tyngre enn skålen med fruktlegemet.
Enhetsark
mykologi rev. 2026-10Mycel og fruktlegeme kg/ha · g/m²
Avledet SI-enhet · størrelse: soppens tørrmasse per arealenhet
En korallsopp veier to hundre og femti gram. Hvor mye veier soppen?
Om høsten finner man en korallsopp i granskogen, forgreinet som en havkorall. Den skjæres av og legges i kurven. Men det er ikke hele soppen. Det er bare fruktlegemet, som soppen har latt vokse i noen uker for å spre sporer.
Selve soppen ble igjen i jorda. Det er mycelet, et nett av tråder, hyfer, omtrent tre mikrometer tykke. Det omspinner granas røtter og lever i årevis. I hvert gram skogsjord er det titalls og hundrevis av meter hyfer. Under én kvadratmeter skog samler det seg omtrent tolv tusen kilometer — nesten en tredjedel av ekvator.
Mycel og fruktlegeme sammenligner man best ut fra tørrmasse per arealenhet. Under en granskog veier mycelet omtrent tjue gram per kvadratmeter. Det er flere ganger mer enn alle fruktlegemene som i løpet av en sesong vokser opp over den samme kvadratmeteren.
01 · Definisjon
hyfelengde · masse per meter · jordlagEt fruktlegeme kan man veie helt. Mycelet kan man ikke: det kan ikke tas opp av jorda. Derfor regner man om massen. Man tar en kjerne av jorda, vasker ut hyfene og teller under mikroskop lengden deres i ett gram jord.
En meter hyfe på 3 µm tykkelse veier tørr omtrent 1,6 µg. Det er volumet av en sylinder ganget med tettheten og med tørrstoffandelen. Lengden per gram ganges med massen per meter og med massen av jorda under en kvadratmeter i det uttatte laget. Resultatet er mycelets masse per kvadratmeter.
Fruktlegemer teller man enklere: man samler alle sopper på en prøveflate i løpet av en sesong, tørker og veier dem. Begge massene deles på arealet — og da kan de sammenlignes. Hos sopper som lever sammen med trærnes røtter er fruktlegemene nesten alltid lettere enn mycelet.
Hvilken skål veier tyngst
Øverst — et snitt gjennom skogsjorda under korallsopper. De hvite trådene er hyfer, tettheten deres følger glidebryteren L. Velg skog, areal, antall fruktlegemer og tykkelsen på hyfene. «Ta kjerne» senker boret og teller hyfene i prøven, som i et laboratorium, med spredning. «Fruktsetting» får korallsopper til å vokse. Korallrødt viser fruktlegemene, skiferblått mycelet, grønt røttene. Nederst er det tre visninger. «Vekt» — to masser side om side. «Etter dybde» — hvor mange hyfer det er i hver centimeter jord. «År» — hvordan begge massene endrer seg måned for måned.
Treet mater mycelet
Korallsopper som vokser i barskog og løvskog lever i samliv med trær. Hyfene omspinner de fine røttene, får sukker fra treet og gir vann og nitrogen tilbake. Mycelets masse er altså en del av selve skogens produksjon, som treet har lagt i det underjordiske nettet. Fruktlegemer lar soppen vokse av de samme reservene, men bare når det er fuktighet og kjølige netter. I et tørt år er det ingen fruktlegemer i det hele tatt, men mycelet består.
02 · Omregning
masse per areal · hyfelengde · rekorderFra gram per meter til tonn per hektar
Skriv inn en masse per areal eller en hyfelengde. Den første fanen regner om enheter. Den andre regner ut mycelets masse for det valgte laget ut fra hyfelengden i jorda. Den tredje samler de største soppene — etter fruktlegeme og etter mycel.
Hyfelengden per gram jord får ulike laboratorier fram ulikt, og resultatene avviker to til tre ganger. Døde og levende hyfer lar seg heller ikke alltid skille under mikroskop. Derfor oppgir man mycelets masse med margin: «i størrelsesorden hundre kilogram per hektar».
| {k} | {v} | {note} |
{text}
04 · Måleinstrumenter
bor · rutenett · pose · tørkingMycelet veier man ikke — man regner det ut
Jordbor
Et stålrør slås ned i jorda, og man trekker opp en søyle av uforstyrret jord — kjernen. Den skjæres i lag på fem centimeter, og hvert lag veies. Slik finner man massen av jorda under en kvadratmeter i ønsket lag. Uten det tallet kan ikke lengde per gram regnes om til masse per areal.
Linjekryssmetoden
Hyfer fra en jordprøve farges og legges ut på et filter. Å måle hver tråd er umulig. I stedet legger man et rutenett i okularet og teller hvor mange ganger hyfene krysser linjene. Av antall kryssinger, arealet og linjenes samlede lengde får man hyfelengden. Metoden ble funnet opp i 1966 for planterøtter.
Nettpose
I jorda graver man ned poser av nett med maskevidde 50 µm, fylt med ren sand. Røtter kommer ikke gjennom et slikt nett, men hyfer gjør det. Etter noen måneder graver man opp posene og veier mycelet som har vokst inn i dem. Slik finner man ut hvor mye mycel skogen danner per sesong — vanligvis hundrevis av kilogram tørrmasse per hektar.
Tørking og veiing
Fruktlegemer fra prøveflaten tørkes ved 60—70 °C til massen slutter å synke. En fersk korallsopp på 250 g veier etter tørking omtrent 25 g. Sopper kan bare sammenlignes på tørrmasse: en regnværsdag er den samme soppen tyngre enn en tørr dag.
05 · Skriveregler
tørr eller våt · lag · tidsromSkriv hvilken masse og i hvilket lag
Soppens masse per areal skal alltid ha tre angivelser: om den er tørr eller våt, for hvilket jordlag og for hvilket tidsrom. Uten dem kan ikke et tall fra én artikkel sammenlignes med et tall fra en annen.
Uten lag og tilstand er et tall ufullstendig: i laget 0—30 cm er det mer mycel, og våtmassen er fem ganger større enn tørrmassen. Betegnelsen for hektar er ha, ikke «ga». En soppavling uten angivelse er vanligvis våt, og den er ti ganger tyngre enn den tørre. L er lengde per gram jord, ikke bare lengde. Tilvekst i løpet av en sesong og beholdning på prøvetakingsdagen er ulike størrelser. Og ett gram per kvadratmeter er ti, ikke hundre kilogram per hektar.
06 · Naboenheter
mykologiMycelets masse er resultatet av veksten: hvor raskt kanten av kolonien vokser, forteller arket om myceliets vekst. Fruktlegemet lever for sporenes skyld, og størrelsen og utskytingen deres står på naboarkene. Arealet i hektar er et felles mål for alle.
Kanten av kolonien, mm/d.
v₀Hvorfor en sopp lar et fruktlegeme vokse.
ha10 000 m², mål for skogareal.
07 · Historisk del
arkiv · fra røtter i rutenettet til et kjempeindividHvordan man fikk øye på hele soppen
{title}
{text}
Mycelets masse er alltid en omregning
Et fruktlegeme kan man legge på vekten. Mycelet kan man ikke: det kan ikke skilles helt fra jorda. Derfor får man alltid massen ved omregning ut fra tre målinger: hyfelengden i ett gram jord, massen per meter hyfe og massen av jorda i laget.
Hvert av de tre tallene måles med sin egen feil. Diameteren på hyfene svinger fra to til fem mikrometer, og massen per meter vokser med kvadratet av diameteren — en forskjell på seks ganger. En del av hyfene i prøven er allerede døde. Derfor skriver man mycelets masse avrundet og oppgir metoden.
Det finnes også en annen vei — en kjemisk. I veggene til soppcellene finnes stoffet ergosterol, som planter ikke har. Mengden av det i en jordprøve regnes om til mycelets masse. Til høyre — kryssingstelleren under okularet: hver prikk er en hyfe som har krysset en linje i rutenettet.
De sju SI-grunnenhetene
Katalog over størrelser
Mykologi og areal · 12 pass
En dråpe syre endrer saftens farge, salt farger flammen, vann fryser av et bank. Under dem alle Simetriums ark, etter fagområde og alfabetisk.
Åpne registeret →