Hektar
Enhet utenfor SI, tillatt sammen med SI · størrelse: areal
Landmåleren som kom til bygda våren 1796, hadde med seg en kjede, et astrolabium og et nytt ord. Han hadde tenkt å måle i ar — kvadrater på ti ganger ti meter, etter meningen til dem som laget metersystemet det viktigste jordmålet. Bøndene hørte høflig etter og fortsatte å regne i arpent. Aret slo ikke gjennom noe sted utenom hagepraten; det som overlevde, var hundretallet av det: hektaret, et kvadrat med hundre meters side, en enhet der prefikset har vokst inn i navnet og blitt uløselig fra det.
01 · Definisjon
Ett hektar er arealet av et kvadrat med hundre meters side, nøyaktig ti tusen kvadratmeter. Formelt er det et hektoar, altså et prefiks satt på et prefiks — en skrivemåte SI-reglene forbyr.
Utveien fra motsigelsen ble en kontorløsning: hektaret ble erklært å være enhetens eget navn og ikke en avledet skrivemåte, og derfor kan det ikke henges nye prefikser på det. Noe «kilohektar» finnes ikke; over noen hundre hektar går man over til kvadratkilometer. Aret ble stående i tabellene som a — hundre kvadratmeter, og det russiske ordet «sotka» er den bokstavelige oversettelsen: hundredelen av et hektar.
Enhetens målestokk forklarer seigheten. En åker, et skogbestand, en bypark, et fabrikkområde — alt dette er enkelte eller titalls hektar, mens tallene i kvadratmeter blir femsifrede og i kvadratkilometer brøkdeler. Hektaret tok den tomme plassen mellom to ubekvemme skalaer og holder den ennå: i matrikkelen, i skogbruksplanen, i landbruksstatistikken, i brannmeldinger.
Ett forhold er verdt å holde fast ved: i en kvadratkilometer er det hundre hektar, ikke tusen. Arealet vokser som kvadratet av det lineære målet, og feilen på nøyaktig ti ganger er den vanligste i avisnotiser om flatehogst og brente områder.
Ingen måler arealet av en eiendom direkte: man går grensen, noterer vinkler og lengder, og arealet regnes ut. Legger man sammen de målte vinklene, stemmer ikke summen med den geometriske — draget lukker seg ikke, og spranget viser hva hektaret man har fått, er verdt.
Den røde ruta er ett hektar, hele rutenettet en kvadratkilometer. En kilometer rommer ti hundre meter, men en kvadratkilometer bare hundre hektar. I brannmeldinger er det nettopp disse to tallene som oftest byttes om.
02 · Omregning
Skriv inn et areal — bladet regner det om
Jordmålene viste seg å være de seigeste av alle: hektaret fortrengte verken acre, mu, rai eller dunam. Grunnen er enkel — jord fraktes ikke, så et lokalt mål har ingen konkurrent utenfra, og et bytte koster å skrive om alle skjøter på én gang.
Halvparten av klodens befolkning regner fortsatt åkrene sine i noe annet enn hektar: femten mu på det kinesiske hektaret, seks og en kvart rai på det thailandske, ti dunam på det tyrkiske.
Det lille røde kvadratet er aret, hundredelen av hektaret, hundre kvadratmeter. De vanlige seks arene i en sovjetisk kolonihage er 600 kvadratmeter, 0,06 hektar; normen vokste ut av vedtaket fra 1949 om kollektive hager, der størrelsen ble valgt slik at en parsell ga en familie grønnsaker uten å bli et handelsbruk.
| Enhet | Navn | Verdi | Hvor den forekommer |
|---|---|---|---|
| ha | hektar | 1 | jordskifte, landbruk |
| m² | kvadratmeter | 10 000 | SI-enhet, definisjonen av hektaret |
| a | ar | 100 | kolonihager i Russland |
| km² | kvadratkilometer | 0,01 | kommuner, skogforvaltninger, kart |
| dam² | kvadratdekameter | 100 | det samme som aret, men gjennom et SI-prefiks |
| ac | acre | 2,4710538 | USA, Storbritannia, India |
03 · Størrelsesordener
fra leiligheten til alt landareal04 · Måleinstrumenter
Hva hektar måles med
Ti sazjen — 21,3 meter — i ledd på én arsjin hver. Kjeden strakte seg av draget og ble rettet etter en normal før hver tur; den relative feilen i draget lå rundt 1 : 300.
En sirkel med dioptere på stativ: vinkler avlest på en kvart grad. Med den ble grensene staket ut i Russland på 1700- og 1800-tallet, og arealet fikk man etterpå ved å dele eiendommen i trekanter.
Vinkler på fem sekunder nøyaktig, avstand med laser til millimeter. Koordinatene til knekkpunktene lagres, og arealet regnes ut på stedet etter polygonformelen.
Vinkler måler den ikke i det hele tatt: hvert punkt får en koordinat med omtrent to centimeters nøyaktighet, og sluttfeil finnes ikke lenger som fenomen. Arealet av dyrket mark og hogstfelt tas i dag oftere fra satellittbilde — en piksel på ti meter gir en rute på en hundredels hektar.
05 · Skriveregler
Tar ingen prefikser
Hekto sitter allerede i navnet, så et andre prefiks kan ikke henges på: til store arealer tar man kvadratkilometer, til små ar og kvadratmeter. Symbolet skrives med to små bokstaver. Aret betegnes med én eneste bokstav a, og det tar heller ingen prefikser.
Avlinger noteres i kilo per dekar eller tonn per hektar: tre hundre kilo per dekar er et vanlig resultat for hvete i tempererte strøk, tre tonn korn fra et kvadrat med hundre meters side. I engelskspråklige oversikter går den samme størrelsen i bushels per acre, og omregningsfaktoren avhenger av veksten, for en bushel er et rommål og ikke et vektmål.
06 · Naboenheter
Hektaret er et kvadrathektometer og står nøyaktig midt mellom aret og kvadratkilometeren: hundre ganger til hver side. Hele kjeden settes av meteren, og i den motsatte enden av arealskalaen lever barn — tverrsnittet til en atomkjerne, trettito størrelsesordener under hektaret.
100 m²
10⁴ m²
100 ha
Jordas landareal er 148,9 millioner kvadratkilometer, altså 14,9 milliarder hektar: omtrent 1,8 hektar per menneske, hvorav dyrket mark gir rundt 0,17. Jordbruksarealet dekker nær en tredel av landjorda, og siden 1990-tallet vokser det knapt — bare avlingene øker.
07 · Historisk del
Hva man målte jord med før hektaret
Stripen et oksepar pløyer på en dag: en furlong lang, fire stenger bred — 43 560 kvadratfot. Målets form står skrevet i definisjonen, for det kostet å snu spannet, og åkeren ble gjort lang.
2400 kvadratsazjen utgjorde krondesjatinen — ni prosent mer enn ett hektar. Ved siden av den gikk den skjeve, den runde og husholdsdesjatinen i ulike størrelser, og i grensetvister ble det først klarlagt hvilken det gjaldt.
Homestead Act ga nybyggeren 160 acre — en kvart kvadratmil, 64,7 hektar. Det rettvinklede rutenettet fra den inndelingen ses på bilder av Midtvesten den dag i dag: åkergrensene følger strengt meridianene.
Et mål den metriske reformen ikke avskaffet, men tilpasset: mu ble satt til 666⅔ kvadratmeter slik at det går nøyaktig femten på ett hektar. Kinesisk landbruksstatistikk føres i mu den dag i dag.
En enhet med to prefikser måtte erklæres udelelig
SI-regelen forbyr sammensatte prefikser: «kilokilogram» og «mikromillimeter» kan ikke skrives. Hektaret bryter forbudet i sitt eget navn — det er et hektoar, et prefiks på et prefiks. Løsningen på motsigelsen ble ikke fysisk, men språklig: ordet ble erklært å være enhetens eget navn, hvoretter det ble utillatelig å ta det fra hverandre, og videre prefikser rett og slett ikke brukes på det.
Aret fikk den motsatte skjebnen. Det var tiltenkt rollen som det nye systemets viktigste jordmål, men målestokken passet verken til kolonihagen eller til åkeren: hundre kvadratmeter er for lite til det ene og latterlig lite til det andre. Enheten døde i papirene og overlevde i talen — som den russiske «sotka», som datsjaer fremdeles måles med uten at noen aner at de uttaler navnet på et fransk mål fra 1795.
Katalog · måleenheter
Et datablad for hver størrelse
Sju SI-basisenheter, tjueto avledede med egne navn og de enhetene utenfor SI som verken teknikken eller hverdagen klarer seg uten. Hver har sitt eget blad: definisjon, omregning, instrumenter, skriveregler, historie. På 36 språk.
Enheter utenfor SI
i sinober — det åpne bladetSI-grunnenheter
meteren er markert — gjennom den er hektaret definertAvledede SI-enheter med eget navn
tjueto bladBladets språk
36 språk. Symbolet ha og formlene oversettes ikke; det som oversettes er teksten, de lokale jordmålene og skrivereglene.