Liter
Enhet utenfor SI, godkjent for bruk · størrelse: volum
01 · Definisjon
Literen er den eneste enheten med to likestilte symboler. Den lille l-en ligner for mye på tallet én og den store I-en, og derfor tillot man i 1979 å skrive L.
En liter er en kubikkdesimeter, altså en terning med ti centimeters side. Formelt er det en tusendels kubikkmeter, og SI anbefaler dm³; men literen har festet seg så godt i handel, medisin og hverdag at den ble stående på listen over godkjente enheter. Målet henger sammen med vannet: en liter vann veier ved fire grader ett kilogram, og på det hviler all hverdagsregning. Fra 1901 til 1964 lød definisjonen annerledes — literen var volumet av ett kilogram vann, og det ga et avvik på tjueåtte milliondeler.
Den amerikanske gallonen er tjue prosent mindre enn den britiske: 3,785 liter mot 4,546. Forbruket i miles per gallon kan ikke sammenlignes direkte mellom landene, og på emballasjen står det liter for å unngå forvekslingen.
02 · Omregning
Oppgi et volum — arket regner det om
Volum er den eneste størrelsen der hvert land har beholdt sine egne mål: gallon, pint, fat, quart. Fatet er heller ikke ett: oljefatet rommer 159 liter, det amerikanske ølfatet 117.
Fra 1901 til 1964 ble literen bestemt annerledes: som volumet av ett kilogram vann ved største tetthet. Den var 28 milliondeler større enn dagens, og nøyaktige målinger fra den perioden må regnes om.
| Enhet | Navn | Verdi | Hvor det forekommer |
|---|---|---|---|
| ml | milliliter | 1 000 | medisin og matlaging: lik cm³ |
| l | liter | 1 | handel, hverdag, drivstoff |
| hl | hektoliter | 0,01 | vindyrking, bryggeri, statistikk |
| m³ | kubikkmeter | 0,001 | SI-enhet: 1 m³ = 1000 l |
| cm³ | kubikkcentimeter | 1 000 | motorvolum, sprøyter |
| dm³ | kubikkdesimeter | 1 | literens formelle definisjon |
Literen er en kubikkdesimeter: en milliliter er lik en kubikkcentimeter, og en kubikkmeter rommer nøyaktig tusen liter
03 · Størrelsesordener
fra dråpen til vannmagasinetEn melkekartong med margin — 1,5 l
04 · Måleinstrumenter
Hva man måler liter med
En enkelt strek på en smal hals: volumet stemmer bare ved den angitte temperaturen, som regel tjue grader. Klasse A gir en usikkerhet på 0,1 %.
Med dem måler man opp mikroliter og milliliter ved titrering. En automatpipette tar fra én mikroliter med en nøyaktighet på en prosent.
Et vingehjul eller ultralyd teller volumet som passerer. Vannmåleren i leiligheten, pumpen på bensinstasjonen, måleenheten i fyrhuset — ett og samme prinsipp.
Referansemetoden: karet veies tomt og med vann, og volumet følger av tettheten. Mer nøyaktig enn noe måleglass.
05 · Skriveregler
l og L er likestilte, men innenfor ett dokument holder man seg til den ene
SI tillater begge symbolene: den lille l-en er den historiske, den store L-en ble innført på grunn av forvekslingen med tallet én og bokstaven I. Man bør ikke blande dem i samme tekst. Prefiksene virker med begge: ml og mL er like riktige. Skriveskrift-ℓ er ikke forutsett i standarden.
En stor M betyr mega: «250 Ml» leses som to hundre og femti megaliter, altså en kvart kubikkilometer. For milliliter er m alltid liten.
06 · Naboenheter
Literen er en kubikkdesimeter, derfor står kubikkmeteren ved siden av som SI-enhet, og milliliteren faller sammen med kubikkcentimeteren. Gjennom tettheten henger volumet sammen med kilogrammet, gjennom gjennomstrømningen med sekundet.
1000 liter
dm³
= cm³
En kubikkilometer er tusen milliarder liter. Bajkalsjøen rommer 23 615 km³, altså 2,4·10¹⁶ liter vann.
07 · Historisk del
Hva man målte volum med før literen
231 kubikktommer — dronning Annes historiske vinmål. Drivstoff, melk og maling selges fortsatt i den i Amerika.
Volumet av ti pund vann. Tjue prosent større enn den amerikanske, og derfor kan forbruket i miles per gallon ikke sammenlignes mellom de to landene.
Det viktigste væskemålet: godt tolv liter. Vodka ble regnet i vedro og sjtof, og ti vedro utgjorde en tønne.
42 US-gallon — størrelsen på tønnen oljen ble fylt på i Pennsylvania. Verdensprisene regnes fortsatt per fat.
I sekstitre år falt literen ikke sammen med kubikkdesimeteren
I 1901 bestemte generalkonferansen for mål og vekt seg for å definere literen elegant: som volumet av ett kilogram rent vann ved største tetthet og normalt trykk. Tanken var å binde volummålet til massenormalen. Haken viste seg senere: vannets tetthet var målt med en usikkerhet, og literen definert på denne måten viste seg å være 28 milliondeler større enn kubikkdesimeteren. I seks tiår måtte man i nøyaktige arbeider angi hvilken liter det var snakk om, og «ml» og «cm³» var ikke utbyttbare. I 1964 ble definisjonen opphevet, og man vendte tilbake til den enkle: literen er kubikkdesimeteren, punktum.
Katalog · måleenheter
Et ark for hver størrelse
Sju SI-grunnenheter, tjueto avledte med egne navn, og de enhetene utenfor SI som verken teknikken eller hverdagen klarer seg uten. Hver har sitt eget ark: definisjon, omregning, instrumenter, skriveregler. På 36 språk.
Enheter utenfor SI
åpne liter-arketSIs grunnenheter
i terrakotta — den literen er definert gjennomAvledte SI-enheter med eget navn
tjueto arkArkets språk
36 språk. Symbolene l og L er internasjonale; det som oversettes, er instrumentnavn, væsker og forklaringene til skalaene.